– Det er lenge siden den forrige NOUen om folkehøgskole kom i 2001, så dette er en god mulighet til å diskutere folkehøgskole med ny kunnskap, sier Rode Margrete Hegstad.

Hun forstår det er mye spenning knyttet til arbeidet utvalget er i gang med, men mener skolene har grunn til å glede seg over prosessen. Først og fremst tror hun det er med på å sette folkehøgskolene på kartet for politikere. NOUen kan også påvirke diskusjonene rundt folkehøgskole i årene fremover.

– Det blir spennende med ny regjering, ny minister og deres vekting av folkehøgskolene. Formuleringene i regjeringsplattformen kan leses som signaler på at arbeidet med NOUen er viktig. Jeg håper de vil se folkehøgskolene og bruke arbeidet vårt, sier hun.

Hennes mål er i alle fall at NOUen skal være nyttig, brukes og ikke havne i en skuff.

– Jeg håper dere har tillitt til prosessen! Vi jobber for å komme frem til gode løsninger, sier Hegstad.

Ønsker innspill

Så langt har utvalget hatt to møter. Det ene på Rønningen folkehøgskole i Oslo. Neste møte blir i Bergen i desember, med besøk på både Fana folkehøgskule og Nordhordland folkehøgskole. For våren er ikke møtetidspunkter landet ennå, men trolig blir det besøk på flere skoler.

– Det er utrolig fint for utvalget å komme ut og se ulike folkehøgskoler. Jeg synes det gir merverdi til arbeidet. På Rønningen fikk vi for eksempel en minikonsert i lunsjen, samtaler med både rektor og elevrådet, og vi ble tatt bilder av i studio av fotoelever, forteller Hegstad.

Samtidig oppfordrer hun både ansatte og elever til å sende inn egne innspill til utvalget. Det er laget en nettside hvor man enkelt kan sende inn tanker, utfordringer og forslag.

– Vi er fremdeles i en fase hvor det er nyttig med innspill, så jeg håper mange vil bruke muligheten til å sende oss bidrag. Spesielt med tanke på utfordringer dere opplever og forslag til gode løsninger.

Aller helst ønsker Hegstad seg flere innspill fra elever.

– Jeg er veldig opptatt av å høre elevenes stemme. Folkehøgskolene er jo først og fremst til for dem, og det er nyttig med flere perspektiver inn i arbeidet. For oss er det viktig å forstå hva det gjør med en elev å gå på folkehøgskole. Det hadde vært spennende om flere elever satte ord på hva de opplever som god kvalitet ved sin skole.

Nysgjerrig på å lære mer

Selv har Hegstad aldri gått på folkehøgskole, men hun vurderte det da hun gikk ut av videregående i 2012. I stedet ble det politikk. Som 18-åring ble hun valgt inn i bystyret i Sandefjord for KrF, og vervet var enklere å kombinere med studier i Oslo. Historier fra venner og det hun til nå har hørt gjennom utvalgsarbeidet, gjør at hun kanskje angrer litt.

– Jeg skjønner jo at jeg har gått glipp av noe, og ser hvordan de som har gått sammen på folkehøgskole får et helt unikt vennskap. Det som kanskje har overrasket meg mest i utvalgsarbeidet til nå er alle mulighetene og linjene som finnes på folkehøgskole. Her må det ha skjedd ganske mye på de ti årene siden jeg vurderte det, sier hun.

Samtidig gjør arbeidet henne stadig mer nysgjerrig på skoleslaget. Mandatet de har fått oppleves nyttig.

– Jeg har lenge vært opptatt av ungdom, demokrati og ungdommens plass i samfunnet. For mange spiller jo også folkehøgskolen en viktig rolle her. Likevel var det en overraskende, men veldig hyggelig telefon jeg fikk med utfordringen om å lede utvalget, forteller Hegstad.

– Temaet for arbeidet er viktig, og jeg synes det er spennende å få jobbe med dette nå. Jeg opplever at vi er en god gjeng, bredt satt sammen, men med stort engasjement. Sammen bringer vi inn litt ulike perspektiver. Det er en givende oppgave å skulle utarbeide NOUen.

Bred erfaring med ungdom

Hegstad var i perioden 2017-2020 leder av LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, en paraplyorganisasjon for nærmere 100 organisasjoner. Herfra er hun godt vant med organisasjonsutvikling, politisk påvirkning, møter og presentasjoner. Ikke minst med mye engasjert ungdom! Årets sommer var preget av valgkamp, og ved høstens stortingsvalg sto hun på 2.plass på KrFs liste i Oslo. Hun er dessuten i innspurten av profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo. Masteroppgaven sin skriver hun om hvordan det har vært å være ungdom i Oslo under korona.

– Tematikken for oppgaven er også født ut av mitt engasjement for ungdom. Etter å ha lest flere saker og meninger i media ble jeg nysgjerrig på deres egne fortellinger om konsekvensene av den sosiale nedstengingen i byen, forteller hun.

Etter at hun skrev på Facebook at hun skulle lede utvalget, har også fortellingene om betydningen av et år på folkehøgskole kommet. Fra flere enn hun hadde trodd.

– Det viser seg at jeg har flere i vennekretsen min som har gått på folkehøgskole enn det jeg visste om, og mange har tilbudt seg å dele gode historier. Det tar jeg som et veldig godt tegn! Jeg har vel alltid visst at folk snakker varmt om et år på folkehøgskole, men så langt i utvalgsarbeidet har det gått opp for meg hvor mye et slikt år faktisk kan bety for mange.

Marit Asheim

————————–

Faktaboks:

Folkehøgskoleutvalget

• Oppnevnt av Kongen i statsråd 18.juni 2021. Skal levere sin utredning 1.oktober 2022.
• Gjennom en bred gjennomgang av folkehøgskolesektoren skal utvalget utrede folkehøgskolenes rolle i utdanningssystemet og vurdere hvilke rammebetingelser som kan bidra til at folkehøgskolene fyller denne rollen.
• Utvalget består av 11 medlemmer, og ledes av Rode Margrete Hegstad.
• Gunnar Birkeland, styreleder NKF, og Astrid Moen, assisterende rektor Sund folkehøgskole, representerer folkehøgskolene i utvalget.