Det er med en viss stolthet vi nå presenterer et temanummer om begrepet frilynt. Det har tatt tid å sirkle inn dette, og det er ganske sikkert at vi hverken stiller med en fasit eller svar på hva begrepet betyr i dag og om det i det hele tatt er relevant og brukbart.

For den frilynte folkehøgskolebevegelsen tror vi det er svært nyttig og viktig å blankpusse og søke fram de frilynte verdiene. Den svært ubehagelige og kontroversielle saken rundt verdidokumentet til den nye folkehøgskolen Sjøholt, som eies av Indremisjonsforbundet, og sammenslåingsprosessen mellom IF og IKF, som kullseilte etter motstand fra kristelig side – har gitt et puff til å heise frilyntflagget og orientere seg mot hva det vil si å være frilynt, og hvilke verdier som står tydelig fram for oss i 2021.

Ord som framtrer når frilynt eller frisinnet kommer opp er ofte god-ord som: fellesskap, raushet, inkludering, likeverd, ytringsfrihet, nysgjerrighet, toleranse, vidsyn, romslig, uhildet, upartisk, fordomsfri, liberalt…  Det er nærmest alt som er positivt, – og hvem vil ikke være eller stå for dette? Spørsmålet blir hvordan vi kan ramme inn begrepet i noe som gir mening utover det politisk korrekte. Er det kanskje slik at det er radikalt vanskelig å være frilynt – på dypet?

Det er fristende å begrense andres muligheter, meninger og ytringer fordi man «vet» at det er den egne posisjonen som er det eneste rette. Slike meninger er med på å snevre inn «meningskorridoren» i samfunnet. Toleranse er kanskje evnen og viljen til å tåle de av andres holdninger man selv er dypt uenig i. Det er disse problemstillingene Haldis Brubæk berører i sin artikkel «Hva er det vi snakker om når vi snakker om frilynt», den er særs aktuell i vårt daglige arbeid i folkehøgskolen.

I Portrettet i magasinet viser Jon Tvinnereim til et jubileumsskrift fra Gudbrandsdal Ungdomslag i 1948 der det frilynte blir beskrevet slik: «Evne te å sjå den gode meining i andre sine meiningar, så langt råd. Ikkje stengje seg inne i sitt eige einsyn, men skode ope og fritt ikring seg med kraft og vidsyn te å eigne åt seg alt verdfullt.» – Dette ligg i den frilynte tradisjonen; å godta andre sine meiningar.

I dette temanummeret har vi samlet en god bukett artikler og innspill fra ulike kanter og ståsted. Vi ser bakover til røttene, men også til dagens utfordringer og inn i det som ligger foran. Målet er å skape undring og forståelse, og kanskje rett og slett noen erkjennelser å ta med seg på den videre frilynt-veien.

I frilynt folkehøgskole må vi også være utålmodige og relevante overfor de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor i dag – som klima, rettferdighet og demokrati. Om vi i den frilynte folkehøgskolen ikke er fyrtårnet – så kan og bør vi legge til rette for å være fyrtøyet som kan tenne gnister som tar fyr i unge og eldre hjerter. En skole som er åpen for alle som ønsker å bli kloke på seg selv og verden.

God lesning!

Øyvind Krabberød