Første torsdagen i september møtte kunnskaps- og integreringsministere utvalget som skal skrive den kommende NOU-en.
Siden 2014 har regjeringen godkjent hele seks nye folkehøgskoler: fra Svalbard i nord til Mandal i sør – og den siste så langt på Stord. Derfor er det kanskje ikke så rart at økningen i antall søknader til folkehøgskolene fortsetter. Vi snakker om nærmere 8000 elever i et normalår.
Fri og uavhengig
Melby sa på møtet med utvalget at folkehøgskolene har en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet. Hun la videre vekt på at folkehøgskolene er eksamensfrie skoler, og at de har som målsetning å fremme allmenndanning og gi folkeopplysning på ulike alders- og utdanningstrinn for å utvikle hele mennesket.
– Dette er så viktig at vi må ta vare på, og videreutvikle denne måten å drive skole på, sa Melby. Samtidig la hun til at som for alle andre skoleslag trenger også folkehøgskolen å utvikle seg.
– Det er for å få en mer detaljert oversikt over behovene at regjeringen har satt ned utvalget som skal se på hele dette feltet, sa hun.
Betydningen for andre skoleslag
Kunnskapsministeren mener utvalgets kompetanse er viktig for å vurdere hvordan man kan sikre et godt kunnskapsgrunnlag, og for å kunne diskutere hva som kjennetegner god faglig kvalitet.
– Jeg er sikkert ikke den eneste som lurer på hvilken betydning et folkehøgskoleår kan ha å si for gjennomføring av videre studier, men også for fullføring av videregående opplæring.
– Folkehøgskolene byr også på et unikt sosialt fellesskap, hvor du får anledning til å fordype deg i dine interesser, og få nye venner for livet, fra hele landet, sier Melby.
Utvalget vil blant annet se på hva samfunnsoppdraget til folkehøgskolene skal være, og hvilke rammevilkår som må være på plass. Etter planen skal utvalget levere sin innstiling om ett år.