– Noen sier: fagene er viktige – så vi må finne effektive måter å behandle disiplinærsaker på. Men vi må behandle elevene som voksne individer – vi må ta dem på alvor. Ansatte og lærere blir lett sterkt følelsesmessig engasjert og glemmer å være profesjonelle. Vi blir skuffa og såra når noen bryter regler. Vi vil ha det rydda av bordet, ofte med forventning om at administrasjonen skal ordne opp, man vil kvitte seg med et ubehag. Med bort- og utvisning vil vi kvitte oss med det – nok er nok. Jeg kan ikke huske at vi hos oss har utvist noen på bakgrunn av at nok er nok. Da er vi blitt enige med eleven om at dette ikke er rette plassen for hen, men det blir sjeldnere og sjeldnere.

– På 90-tallet var jeg inspektør. Da kastet vi ut en elev som ikke kom seg opp om morgenen – etter en rekke advarsler. Så kom siste advarsel – blir det en dag til med forsoving må du slutte! Det er det dummeste vi har gjort, gutten var sosial og flink. Det fikk meg til å se ting fra et annet perspektiv.

Summerhill

– De siste årene har jeg hentet mye inspirasjon fra Summerhill-pedagogikken – som er ekstremt liberal. Jeg har lyst til å øve opp til pliktfølelse, det ligger i dem, det er dannelse, og dette kan vi trene på. Hos oss er reglene utviklet av elevene og personalet sammen. Det gjennomgås, men endres ikke for hvert kull. Vi skal behandle elevene som voksne. Det er ikke skolens, men fellesskapets reglement. Elevene kan komme med innspill om det er ønske om endringer. Men elevene skal ikke bestemme alt. Her er det viktig også å se på hvordan vi behandler mindretallet. Brudd på reglene må behandles på en ordentlig måte, det i seg selv er avgjørende. Jeg prøver å legge bort rektorautoriteten, det er til hinder for å jobbe godt pedagogisk. I folkehøgskolen har en ikke noen legitim autoritet utover det en er som menneske. Vi skal lære om livet, i folkehøgskolen, det gjelder for alle parter, understreker rektoren.

Bjørn Olav innrømmer at det kan være stor uenighet i personalet/blant lærerne. – Det er utrolig viktig å trå ut av det personlige. Tanker om sanksjoner kommer når en opplever tillitsbrudd. Men det er noen slag jeg ikke har orket å ta. Men jeg ber noen ganger om en runde til. Hvis ingen forsvarer eleven – da må jeg gjøre det.

– Vi må ikke være for kjappe med utvisninger, det er virkelig siste utvei – det gjelder å unngå å skyte fra hofta. Bortvisning må i alle fall bort fra norsk folkehøgskole, mener han bestemt.

Sandkorn i maskineriet

– Jeg har tidligere utfordret ledere i folkehøgskolen: «Så den alternative pedagogikken stikker ikke dypere enn at hvis dere får vanskelige elevsaker – så søker man umiddelbart tilbake til S-R tenkning (stimuli – respons). Det er mange fine ord om dialog, samtale, demokrati, dannelse og alternativ pedagogikk, men så snart det er snakk om adferd som er «sandkorn» i maskineriet (eks rusmisbruk og fravær) så gjelder ikke disse verdiene».

– Det er ofte store saker med alkohol involvert, men det er ikke verdens undergang. Vold, tyveri og antisosial adferd er betydelig mer komplisert å håndtere. Narkotika kommer alltid opp når vi snakker om reaksjoner og automatiske utvisninger. En ny rusreform hadde sparket bena under dette. Jeg blir spissere og spissere her. Ved mistanke om narkotika har vi oppfølging, samtaler, involverer ungdomsteam fra kommunen og har tett oppfølging. Automatiske utvisninger er ikke i tråd med folkehøgskolens idé. Det er ikke bare å kvitte seg med folk. Det viktigste vi kan jobbe med er å skape holdninger. Elevene kan være veldig strenge, det er det vanskeligste. Hvordan takler vi det hvis elevene sier – «om ikke du slutter» så. Vi må gå noen runder – hva er det egentlig vi snakker om? På en arbeidsplass kan en ikke bestemme hvem en skal være sammen med.

Dannelse skjer i motvind

– Vi har skapt et bilde av folkehøgskolen som en «folkegøyskole», et bilde av at alt er positivt. Men vi er først og fremst en skole for hverdagslivet. Vi har gjort elevene til kunder. Men dannelse skjer i motvind. Vi skal lære noe om det å håndtere vanskelige situasjoner. Det er det som er danningsprosjektet.

– Mange skoler har en kontrakt, slik er det her! Da har en låst seg og annonsert svaret. Det er ikke et godt utgangspunkt.

– Men skolene er også forskjellige. Noen er hands-on, jeg er mer en grubler. Som leder må jeg tåle å få motstand, og tåle å stå i det. Jeg har en del verdier, men her må en ta samtalene. Jeg ønsker en dialog rundt disse spørsmålene.

Tekst og foto: Øyvind Krabberød