Samfunnsnyttig
Det er interessant at hverken Ung Høyre eller Frp ser på den overordnete samfunnsnytten et folkehøgskoleår har.  Det har vært forsket alt for lite på dette feltet i Norge, men vi vet fra dansk forskning at folkehøgskolene har betydning for videre studier.  Blant annet fordi studenter som har gått er år på folkehøgskole er tryggere på valg av videre studier og i mindre grad enn andre skifter studieretning underveis.  De avslutter studiene i større grad innenfor normert studietid.  Det er i aller høyeste grad både samfunnsnyttig og samfunnsøkonomisk nyttig.

 Delta aktivt
Ca 12 prosent av 19-årskullet 20-21 gikk på folkehøgskole. Det er 7595 unge mennesker som investerer et år av sitt liv for å få påfyll. De aller fleste velger naturligvis å gå på en linje som interesserer dem.  Det skulle bare mangle etter 13 års skolegang der de siste årene har dreid seg om å bli vurdert og å prestere.  Men linjen er bare en liten del av skoleåret. I tillegg til linjefaget er det fellesfag og valgfag. Det er ingen grenser for hva som kan være fag på en folkehøgskole, så lenge det undervises i tråd med folkehøgskolens tradisjoner. Elevene skal naturligvis lære noe om faget de har valgt, men de skal også lære å se selv i en historisk sammenheng, de skal lære å leve sammen og de skal bli bevisst sin egen og andres rolle i fellesskapet.

Bli glad i å lære igjen
Elevene deltar aktivt i undervisningen og er med på å påvirke hverdagen.  For mange er det en ny opplevelse å ha reell innflytelse på eget liv.  Ikke minst elever som ikke har fullført et normalt skoleløp, erfarer at de har kunnskap og erfaringer som er med på å gi dem verdi. Mange folkehøgskoler har egne opplegg for elever som ikke har fullført skolegangen sin.  Det skjer ikke ved å tette hullene i allmennkunnskapen, men ved å snakke sammen og bevisstgjøre eleven på hva de kan og vil, hvilke muligheter og valg de har og hvordan de kan komme seg videre.  Med den kunnskapen kan de gå ut fra folkehøgskolen og delta aktiv i eget liv og i samfunnet.  Samfunnsnyttig? I aller høyeste grad.

 Demokratiopplæring
Vi er opptatt av å tilby en skole for alle og mener at alle skal kunne gå på folkehøgskole uavhengig av oppsparte midler eller foreldres økonomi.  Derfor koster aldri et skoleår mer hos oss enn det elevene kan få utbetalt fra Lånekassen. Elevene betaler for opphold, mat og studieturer.  Staten betaler for undervisningen.

Fellesfagene på skolen bruker Arbeiderbevegelsens folkehøgskole til å styrke elevenes forståelse av demokrati. Vi er alle en del av fellesskapet og spiller en stor rolle om vi deltar aktivt eller velger å utebli. Vi trenger alle å hegne om det demokratiet vi har.   Og enten Unge Høyre eller Frp liker det eller ikke, fungerer kun et demokrati hvis flest mulig deltar aktivt.  Det er også samfunnsnyttig og samfunnsøkonomisk nyttig.

Elever som har gått på folkehøgskole har med seg et år som har gitt dem trygghet, sikkerhet og kunnskap til å mestre sine omgivelser. Ideelt sett får Norge hvert år omtrent 8.000 ungdommer som kan si som en tidligere folkehøgskoleelev:  «Det viktigste jeg har lært er selvtillit og tillit til meg selv.  På grunn av dette året har jeg tro på at jeg kan bidra og gi noe til samfunnet.  Jeg har tro på mine egne ferdigheter.»

Benedicte Hambro, internatleder på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole