Fra meningsmåling til skoleutvikling
«I mange år har vi hatt anonymt spørreskjema som er en trivselsundersøkelse eller meningsmåling mer enn en reell evaluering og vurdering.  Det som eventuelt måtte finnes av interessant informasjon i positiv eller negativ retning kan ikke utdypes fordi svarene er anonyme.»

«Vi ønsket å snakke ordentlig med elevene og i den prosessen gjøre dem trygge på å gi konstruktiv tilbakemelding som kan føre til forandring. Først når vi snakker sammen og har tid til å stille spørsmål og skjønne hva som er ment, kan vi drive skoleutvikling,» fortsetter Ingvild rektor.

Etter en modell fra Toten folkehøgskole og i samtale mellom artikkelforfatterne utviklet Arbeiderbevegelsens folkehøgskole en alternativ evalueringsmetode basert på formaliserte samtaler mellom elevene og ansatte.

Fokusgruppe
I jakten på gode måter å få tilbakemeldinger på, valgte skolen å bruke fokusgrupper som metode. Fokusgrupper er gruppesamtaler om et spesielt tema. For å få med tankene til alle elevene delte vi hele skolen inn i grupper.

Elevene ble informert om hva de skulle være med på.  Det ble lagt vekt på at samtalene skulle være positive og sette søkelys på det som kan forandres.  Elevenes tilbakemeldinger og forslag til hva som kan gjøres annerledes vil være viktig i skoleutviklingen både i år, men også i årene fremover. På den måten er elevene med på skoleutvikling i en større sammenheng.

Elevene ble delt i fokusgrupper på seks til åtte elever. De ble bedt om å skrive ned en til tre ting de var fornøyd med og en til tre ting de mente kunne bli bedre.   De skulle også forberede seg på å utdype punktene muntlig i den lille gruppen.  Det var satt av en time til hver gruppe.

«Vi ønsket å møte elevene i en likeverdig samtale der vår primære oppgave var å lytte og å stille spørsmål slik at vi forstod hva elevene mente.  Det var viktig at vi møtte elevene uten å skulle forsvare oss eller skolen, men hvis det var nødvendig prøve å forklare og oppklare,» sier rektor Ingvild.

Ikke skummelt og alle blir sett
Elevene ga uttrykk for at de syntes det var litt skummelt å ha en sånn samtale.  De var uvante med å gi tilbakemeldinger ansikt til ansikt.  Men etter timen var den unisone reaksjonen at det ikke hadde vært skummelt, men veldig fint å snakke ordentlig sammen.   Det var også en helt klar enighet om at fokusgruppene var viktige fordi elevene lyttet til hverandre, ga støtte eller tok til motmæle.  Rammen var den likeverdige samtalen der ingenting var galt eller riktig, men alles meninger var viktige. Alle elever var med på samtalene og fordi alle la frem sine svar, ble alle hørt og sett. Elever som vanligvis er ganske usynlig, ble synlige og synlige elever ble dempet av formen på samtalen og ble del av gruppen.

Og hva fikk vi vite?
Vi fikk vite at det meste er såre vel!  Og det er godt å vite.  Men vi ble også klar over at det var noen områder som var modne for forandring.   Det som kanskje var overraskende, var hvor samstemte elevene var.

Vi fikk for eksempel vite – ikke overraskende – at mange ikke likte fisk. Men da vi begynte å snakke sammen, viste det seg naturligvis å være feil, fordi det var jo bare noe fisk de ikke likte.  Fokuset i samtalen var på hvordan ting kan bli bedre, og vi fikk vi mange forslag til gode fiskeretter som lett kan inkluderes i skolens meny.

Kor og allsang kom opp som tema i alle gruppene.  Alle ville at vi skulle synge, men fordi vi mangler en god pianist som kan drive allsangen, blir resultatet noe spinkelt.  Et av forslagene fra elevene var singback og at elevene laget en sangspilleliste.  Det er sikkert ikke ukjent for mange skoler, men at forslaget kom fra elevene vil gjøre en forskjell.

Eleven ønsket bedre informasjonsflyt mellom ansatte og elever.  Forslagene til forbedring var mange og gode, og skolen vil uten tvil iverksette noen av forslagene etter påske og utvikle dem videre til neste skoleår.

Mer overordnet fikk vi vite utrolig mye om hva som rører seg i elevgruppen og mange gode forslag til hvordan hverdagen kan bli enklere og bedre. I løpet av samtalene snakket elevene også om de utfordringene de har seg imellom og frustrasjonen over at skolen ikke gjorde mer for å løse konflikter.  Det var viktig å høre deres opplevelser og prøve å forklare skolens begrensninger og taushetsplikt.  De elementene av hverdagen og samtalene rundt problemene løste ikke flokene, men skapte større forståelse for hvorfor skolen håndterer saker som de gjør på godt og vond.

Nå skal alt som kom frem i samtalene systematiseres, og skolen skal se på hvilke tiltak som skal igangsette med en gang og hva som krever litt mer tid.  Uansett skal elevene informeres om resultatet etter påske.

Tredelt
Skolen har et mål om å bruke fokusgrupper som metode aktivt gjennom året.   Første gang er rett etter høstferien.  Da skal fokuset være på forventninger og hvordan skolen har møtt elevenes forventninger. Det er så tidlig i året at vi lett kan gjøre forandringer hvis det er nødvendig.  Det tar tid å bli kjent og denne samtalen vil gjøre elevene litt tydeligere overfor hverandre på tvers av fag og internat. Spesielt før første samtale og gjennom året vil vi jobbe med samtaleteknikk for at elevene skal kunne snakke konstruktiv med hverandre også utenfor fokusgruppene.

   Etter jul ønsker vi at fokusgruppene skal møtes uten ansatte.  Da skal de evaluere året så langt ved å følge opp de forandringene som eventuelt ble gjort etter forrige samtale og se på hva som er bra og hva som kan gjøres bedre.  Så skal gruppen velge en som skal representere dem og legge frem det gruppen mener er det viktigste.  Alle representantene møtes så til en ny fokusgruppe og snakker om gruppenes punkter sammen med ansatte.  Tanken bak denne formen er at elevene får prøve samtaleteknikken de har lært uten ansatte til stede.  Målet vårt er at elevene skal kunne bruke denne teknikken i livet etter folkehøgskolen og da må de øve seg..

Den siste samlingen er etter påske. Da møtes de opprinnelige fokusgruppene igjen og snakker om året og hva skolen skal ta med seg videre.

Praktisk gjennomføring
«Vi valgte å la internatleder og økonomiansvarlig få gjennomføre alle samtalene.  Det var viktig for oss at de to ansatte ikke var faglærere, men var kjent med elevene.  Det var også et poeng at de hadde alle samtalene og fikk et samlet bilde av elevenes tilbakemeldinger.  Vår ganske nyansatte økonomiansvarlige Siw Haugum fikk et unikt innblikk i skolens indre liv og stilte spørsmål som internatleder ikke tenkte på etter mange år i skoleslaget.  Det er viktig at noen utenfor den pedagogiske sfæren er aktivt med på skoleutvikling,» forteller rektor Ingvild.

Ansvar for egen hverdag
En viktig målsetning med disse gruppene, har foruten å finne ut hvilket forbedringspotensiale skolen har, vært å gjøre elevene oppmerksomme på at de også kan være med på å forbedre egen hverdag. Ved at elevene selv tar tak i utfordringer tidlig, kan de unngå en del unødvendig irritasjon. Slik blir en viktig del av samtalene spørsmål om hvordan elevene selv kan ta tak i områder de synes at bør forbedres.

Selvevalueringsrapporten
Elevmedvirkning er en viktig del av selvevalueringen.  Fokusgruppemetoden gir elevene anledning til å reflektere over skolens praksis og gjør dem direkte involvert i skoleutvikling.

Av Live Hokstad, leder av Folkehøgskoleforbundet, og Benedicte Hambro, internatleder på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole