Maja Lie Opdahl er rådgiver og prosjektleder i paraplyorganisasjonen Unge funksjonshemmede som består av 38 organisasjoner og grupperinger av ungdom med funksjonshemning og kronisk sykdom. Til sammen har disse over 25 000 medlemmer.

Maja som har blitt med sin samboer til Brüssel noen uker og har hjemmekontor der, så vi møtes på nett tidlig en torsdag i mars.

I 2019 kom rapporten fra undersøkelsen og analysen – Folkehøyskolen – Et år for alle? Om inkludering og tilrettelegging på folkehøyskolen. Folkehøgskolen kommer ikke bare godt ut av denne undersøkelsen, og i oppsummeringen gis det klare råd om at folkehøgskolen som skoleslag har et viktig samfunnsoppdrag og bør tilby et fellesskap som rommer hele bredden av elever. Folkehøgskolene har mye å gå på både når det gjelder fysisk tilgjengelighet og fordommer, kommer det fram.

Godt verktøy

– Bakgrunnen for kartleggingen i 2019 var å undersøke barrierene for funksjonshemmede som søker seg til folkehøgskolen. Nå ønsker vi å følge opp og hjelpe skolene med mer informasjon om temaet – når vi nå gir ut en omfangsrik veileder til folkehøgskolene. Jeg håper det blir et godt verktøy for å få i gang refleksjon og tankeprosesser. Her er forslag til små og store grep som kan tas. Det viktigste er å få det på agendaen – hjelpe i gang. Det er ingen fasit eller pekefinger, understreker prosjektlederen.

   – Hvorfor er folkehøgskole på sitt beste et godt alternativ for unge funksjonshemmede?

– De ønsker å gå på folkehøgskole av samme grunn som alle andre, men for noen har det vært vanskelig å fullføre videregående og mange har opplevd et annerledesstempel og mobbing. Her har et folkehøgskoleår hatt en veldig positiv innflytelse for mange funksjonshemmede – skoleåret har gitt trygghet og nettverk.

– Hvor står det dårligst til hos folkehøgskolene i dag?

– Det ser ut som elever på botreningstilbud liker seg veldig godt. Men veldig mange skoler klarer ikke å tilpasse de alminnelige linjene til bredden av søkere. Det skaper utfordringer for dem vi representerer.

   – Økonomi er en unnskyldning for mange folkehøgskoler – de er små bedrifter med begrensede ressurser. Hvordan mener du dette bør møtes?

– Jeg er overbevist om at hvis en ønsker å prioritere mangfoldet så får man det til. Det finnes støtteordninger, ellers kan ofte mye gjøres med enkle midler. Veldig mange har ikke behov for ekstra oppfølging av ansatte. I andre tilfeller bør det undersøkes hvordan brukerstyrt personlig assistanse kan følge med til folkehøgskolen.

Likestillingskamp

– Hva vil dere oppnå med den nye omfangsrike veilederen?

– Vi ønsker å gi et verktøy til samtaler og diskusjoner ved skolene, og gjerne provosere litt og fremme en debatt rundt inkludering i folkehøgskolen.

   – Når vi snakker om tilpasning er en ting universell utforming, noe annet er negative holdninger, fordommer og manglende kunnskap. Hvor trykker skoen?

– Holdninger og fordommer har sin rot i mangel på kunnskap. Det er ofte ikke mange på vilje, men mer en usikkerhet. Mange tror ting er vanskelige fordi de ikke ser en løsning. Dette ønsker vi å komme i møte gjennom veilederen. Dette er et tema det trengs å snakkes mer om – og det bør også være et interessant tema i folkehøgskolen. Spørsmål som – hva er normalt – det er ikke gitte grenser, men ofte sosialt konstruert. Jeg tror det vil være interessant for dere å diskutere og ufarliggjøre dette temaet.

   – Dere skriver; Folkehøgskolen med sitt unike fokus på fellesskap, innovasjon og menneskeverd bør gå fremst i marsjen for likestilling. Hvor bør skoleslaget starte?

– Her bør en starte på egen skole. Lærere og personalet må utfordres og få kjennskap til funksjonshemmedes likestillingskamp. Denne kampen passer det å diskutere i folkehøgskolen – det er i deres ånd. Vi som samfunn har vært gjennom kampen for antirasisme og kvinners kamp for likestilling. Nå står kanskje funksjonshemmedes likestilling for tur, spør Maja Lie Opdahl.

Alle kan gjøre noe

Teamsintervju er ikke helt det samme som å møtes fysisk. Jeg kan ikke by på kafebesøk med god kaffelukt, litt skurr på linja slår inn, men det fungerer og Maja er engasjert. Prosjektlederen er fullt klar over at likestillingsarbeid er krevende og ikke kommer gratis.

– I veilederen foreslår vi ikke så mye «ekstra», det meste er forankret i lover og menneskerettigheter – så den er på sin plass sett fra et rettighetsperspektiv. Veilederen kan brukes som et unikt verktøy. Første steg er å lese og å tørre å diskutere. Vi har også lagt inn temaer for samtale. Alle kan gjøre noe, sier Opdahl.

– Er det ikke en utopi at alle funksjonshemmede skal være med på alt?

– Vi forventer ikke at alt kan tilrettelegges. Men når det gjelder for eksempel en utfordrende tur kan en kanskje være med på deler av den, eller være med ved målstreken. Det en må unngå er å gi fritak uten alternativer. Medvirkning og samtaler med den enkelte er viktig.

Servert en utfordring

Unge funksjonshemmede ga ut enda en veileder på tampen av 2020, en veileder til unge med råd om hva som kan være lurt å tenke på når man skal søke på folkehøgskole. De vet at det kan være vanskelig å oppdrive relevant informasjon og ønsker å fylle dette tomrommet. I den veilederen tar de opp vanlige spørsmål og videreformidler kunnskap, både fra tidligere elever og ansatte.

Statsviteren har en masteroppgave om diskursendringer ved Colombias konfliktløsning fra 2002 til 2016, og har også studert i Colombia. Yrkeserfaring har hun fra Civita og og NUPI. Nå er det er det Unge funksjonshemmede som får nyte godt av hennes store arbeidskapasitet. Når det ikke er folkehøgskole hun graver i er det rådgivning på områdene kultur, fritid og utdanning hun jobber med.

Maja Lie Opdahl er klar over at hun og Unge funksjonshemmede har servert folkehøgskolelandskapet en skikkelig utfordring. – Dere må passe på så vi ikke går til politikerne, avslutter hun med et smil og et stort glimt i øyet.

Tekst og foto: Øyvind Krabberød