Debatt – Vitalisme: Tilsvar til Arild Mikkelsen
I artikkelen Arild Mikkelsen kommenterer er hovedtemaet… forholdet mellom vitalisme, antroposofi og samfunnssyn med intensjonen å undersøke nærmere hvorvidt samrøre mellom vitalisme og antroposofi kunne føre i antisemittisk eller fascistisk retning.
Artikkelen tar utgangspunkt i en påstand, «vitalismen er et underbelyst tema i norsk samfunnsdebatt, så også i folkehøyskolen». Denne påstanden danner i neste omgang grunnlaget for noen ytterligere hypoteser. I Arilds svar blir hypotesene spisset slik at de framstår som påstander. Det er å foregripe prosjektets konklusjoner.
Det jeg derimot står ved er at han, i boken om den frilynte folkehøyskolen fra 2014, undervurderer antroposofien og vitalismens betydning, ved å karakterisere begge som kun et kort intermesso i skoleslaget. Mine tre hypoteser bygger samlet på en forforståelse om at den rådende tidsånden helt fra slutten av det 19. århundre, dvs. i en mye lengre periode, var sterkt preget av vitalismen. I tillegg, tatt i betraktning det lave antallet folkehøyskoler rett før 1. Verdenskrig (under 20 stk i 1914), at de vitalistiske eller/og antroposofiske skolene jeg har omtalt omfatter en respektabel andel. Det er m.a.o. sannsynlig at den vitalistiske innflytelse, også i folkehøyskolen, har hatt en virkningperiode som var lenger enn det som med rimelighet kan kalles «parentetisk».
Noen av underhypotesene kan sies å ha styrket seg i løpet av min kritiske undersøkelse, andre ikke. Dette blir videre utdypet i de nye delene av artikkelen, men kan her formuleres slik:
Ja, det virker MER sannsynlig at vitalismens rolle i norsk folkehøyskole er undervurdert. Og – også Mikkelsen underdriver nok antroposofiens rolle, men neppe i forhold til dens antisemittiske implikasjoner. For, det er trolig ikke noen klar sammenheng mellom antroposofi og antisemittisme. Noen få antroposofer var antisemitter, men disse er frittstående tilfeller. Deres antisemittisme kan like godt knyttes til innflytelse fra grener av anarkismen som til antroposofien. (kommer i tredje del).
Dessverre føler Arild også at jeg forsøker å brunskvette ham «inn i et anti-semittisk, antroposofisk hjørne.» Dette er hverken riktig eller tiltenkt, og herved ettertrykkelig dementert.
Det jeg har falt i skade for å påstå er at han uansett har undervurdert det antisemittiske innslaget i antroposofen Alf Larsens tenkning og litteratur. Denne påstanden vil forhåpentligvis bli tilfredsstillende dokumentert i kommende artikler.
Igjen takk til Arild Mikkelsen for at han skaper oppmerksomhet rundt et viktig tema!
Sigurd Ohrem, filosof og lærer ved Sandefjord folkehøgskole