På bygningen ved siden av Øvre Vollgate 13, der folkehøgskolene har sitt kontor, henger ett av Selskabet for Oslo Byes Vel blå skilt. Det forteller at her lå Hartvig Nissens pikeskole fra 1860-1899.  Som ett av Hartvig Nissens tippoldebarn ble jeg naturligvis varm om hjertet da jeg så skiltet. 

Tenk, i den bygningen har min tippoldefar vandret, og nå vandrer jeg i bygningen ved siden av og er lærer.  Litt av et sammentreff.  Så oppdaget jeg at Nissen var inspirert av Grundtvig – takket være en bokanmeldelse i Folkehøgskolebladet *).  Og som om det ikke var nok, fortalte Marie Wiland, kollega fra NKF, at en av hennes store leseropplevelse som barn omtalte Nissen pikeskole. Da var det bare å begynne å grave i familiehistorien.

Kontroversiell
Det var ingen tvil om at Hartvig Nissen var en kontroversiell mann som terget mange i sin utrettelige kamp for det han mente var en bedre skole for alle. Han hadde god utdannelse, tilhørte overklassen og hadde mange kontakter i det politiske miljøet i Christiania.

Nissen deltok aktivt i den offentlig debatt og var ikke en mann det var lett å overse. Hans kamp for at jenter skulle få en bedre utdannelse ble møtt med forferdelse og motstand blant både politikere, skolefolk og foreldre. Og det til tross for at han ikke mente at kvinner skulle bli likestilt med mennene, men at deres rolle i samfunnet som oppdragere og støtte til mannen var så viktig at de måtte være godt utdannet. Nissen mente dessuten at godt utdannete kvinner kunne være lærere.

Møtt med motstand
I 1849 startet han sin pikeskole.  Den første i landet som tilbød middelskoleeksamen og examen artium for piker.  Fra 1861 omfattet skolen i tillegg lærerutdannelse for kvinner.

Skolen ble møtt med motstand.  Det følgende sitatet, som er hentet fra ungpikeromanen «Bjørne-Karis store forvandling» av Estrid Ott, og lagt i munnen til Bjørne-Karis tante, setter ord på samtiden:

«Tidligere ble vel frøken Lotz’ pikeskole regnet for den fornemste, den ble søkt av døtrene til ministre og generalkonsuler og høyere offiserer.  Men jeg har hørt det har skjedd en forandring og at selv høytstående familier er begynt å sende døtrene sine til Nissen.  Jeg kan ikke forstå det, han skrev jo de besynderligste artikler i Christiania-Posten før han begynte denne skolen.  Han påstod ganske enkelt at staten forsømte den kvinnelige ungdommens dannelse.  (….) Jo mindre de (pikene) vet, desto bedre parti gjør de, det er nå min erfaring.»

Ikke kvinnesak
Hartvig Nissens tiltak dreide seg ikke om kvinnesak, mente han selv, men om allmenn-humane prinsipper som naturligvis kvinner også skulle nyte godt av. Europa og Norge var preget av februarrevolusjonen i 1848 i Frankrike. Her hjemme førte den til intense diskusjoner.  Ikke bare politiske, men sosiale og nasjonale spørsmål ble aktuelle, deriblant kvinnens situasjon. Det var nye tanker, men de fikk gjenklang. Første skoleår var 23 piker skrevet inn på skolen.  Tre år etter var det 122.

Det levende ordet
Nissen var inspirert av Grundtvig og den danske skoleutviklingen der kunnskap ble formidlet gjennom «det levende ordet ved hjelp av morsmålet, sagn og sang, i fri og frisk livsutfoldelse».  Det interessante er at Nissens nye undervisningsmetoder, basert på Grundtvigs tanker, først ble prøvd ut på pikeskolen.  Nissen mente at jentene var mer mottagelige for den frie undervisningen enn det gutter var.  Akkurat det mente også den tyske filosofen Friedrich Eduard Beneke, som var en stor inspirasjon for Nissen.

Nye demokratiske tanker
Hartvig Nissen hadde allerede startet en gutteskole i 1843. Den skolen snudde opp ned på det eksisterende utdannelses-systemet.  Skolen hadde felles pensum for alle i fire år, deretter valgte eleven en latin/akademisk eller realfaglig/praktisk retning. Til da hadde guttene gått på forskjellige skoler fra første klasse. Nissen mente det var viktig at alle fikk den samme grunnutdannelsen dersom demokratiet og den unge nasjonen skulle overleve.  Felles kunnskap om det norske og nordiske måtte være grunnlaget for nasjonen Norge.  Den gamle latinskolen var ikke forenlig med de nye demokratiske tankene i tiden.   Hans drøm om en felles folkeskole ble lansert allerede i 1854.  En skole som var drevet av staten, og ikke kommunene, slik at alle barn fikk den samme grunnutdannelse.  Det skulle ta mange år – først i Folkeskoleloven for land og by i 1936 ble enhetsskolen vedtatt.

Skole for livet
Tidligere elever ved pikeskolen er sitert i boken som ble skrevet til skolens 100-årsjubileum.  De forteller at det var morsomt å gå på skolen, og at de gikk på en skole for livet.  Gamle lærere ble omtalt med stor respekt og varme.  Det var tydelig at det var mye humor og glede i møtet mellom lærere og elever.  Elevene opplevde at skolen ikke bare ville gi dem kunnskap, men også øke deres allmennutdannelse, vekke deres interesser og gjøre dem til tenkende vesener.  Skolen viste også elevene tillit og oppmuntret dem til selvstendighet.  Hvis en elev ba om fri, var svaret: «Gjør hva du selv finner rett.»

Dannelsesanstalt
Formålet med undervisningsmodellen for pikeskolen i Nissens egne ord var «en harmonisk utvikling av det intellektuelle menneske.  Skolen skal ikke bare være en undervisningsanstalt; den skal være en dannelsesanstalt, som også arbeider for sinnets og karakterens utvikling, – det man i korthet kaller oppdragelsen.»

Nissen pikeskole er nå Hartvig Nissens skole og lever i beste velgående.  Gutter fikk adgang i 1955.  Folkehøgskolen lever også beste velgående.  Det levende ord, demokratisering, selvstendighet, dannelse – beskrivelser av vår pedagogikk som Hartvig Nissen ville ha kjent igjen og nikket bifallende til.  Det føles godt å være en del av den arven min tippoldefar brakte inn i det norske skolevesenet for over 150 år siden.

Folkehøgskolekontoret ligger altså vegg i vegg med det som var Norges første skole tuftet på N.F.S. Grundtvigs pedagogiske idéer.  Litt av et sammentreff.

Benedicte Hambro

——————–

Hartvig Nissen (1815-1874) norsk filolog, skolemann og skolereformator.  Hans gutteskole fra 1843 ble senere forbilde for omorganiseringen av de høyere skolene i Norge.  Grunnla Nissens pikeskole 1849 (i dag Harvtig Nissens skole) og introduserte N.F.S. Grundtvigs tanker inn i den norske skolen .  Skolebyråkrat, ekspedisjonssjef, rektor ved Oslo Katedralskole, arbeidet blant annet for å redusere latinens plass til fordel for nyere språk.  Sakkyndig konsulent for skolesaker i Kirkedepartementet.  Hans tanker om enhetskolen fra 1854 ble lovfestet i 1936.