Rektor Tore Haltli tok over roret ved Fana folkehøgskole høsten 2018, han kom fra Sund hvor de lenge hadde jobbet med engasjement for en mer bæredyktig skole.

– Hvis en skole skal ha troverdighet i klimaspørsmålet er det avgjørende at en er transparent slik at en kan bli holdt ansvarlig. Når en folkehøgskole som Fana skal jobbe mot dette (selv om det er mange faktorer) kommer en ikke unna at en på kort sikt må se på reiser. Vi slipper ut mye CO2 på flyreiser. Skoleåret 2018-19 slapp vi på Fana ut 282 tonn CO2 på studiereiser. I gjennomsnitt 3 tonn pr elev. Vi har nå satt et mål om at vi i løpet av de neste tre årene halverer disse utslippene til 1,5 tonn pr elev. Det er lettere å få tall og regne på dette når det gjelder flyreiser. Og på samme måte som alle folkehøgskolene står vi i en markedssituasjon. For oss er det ikke aktuelt å kutte alle flyreisene over natta, slik som Buskerud nå gjør. Vi reduserer trinnvis de neste tre årene, forteller Haltli.

Nødvendiget

Det kuttes på noen av linjene. Musikk skal ikke lenger reise til New York, men heller dra på turné i Danmark. Noe som de ser på som en vinn-vinn-situasjon. Haltli forteller at det er andre linjer det er mer krevende for, derfor har lærerne fått noen år til endring – for å finne andre alternativ som er bedre eller like bra.

– Vi har startet med å legge inn et nytt kriterium for reisene – NØDVENDIGHET. Er det nødvendig for musikklinja å reise til New York for å få en god studiereise, svaret ble NEI. Spillutvikling reiser til Japan neste år, men så må de finne seg en annen destinasjon. For linja psykologi er turen til Japan faglig viktig for oss, så den beholdes i første omgang. Det er også aktuelt for noen linjer å redusere til kun å reise med fly én vei.

– Alle lærerne er innforstått med at 3-års prosjektet med halvering – blir fulgt opp av et nytt 3-årsprosjekt. Situasjonen er slik at alle må gjøre noe. Reisedestinasjon i linjenavn tok vi bort i fjor, det er ikke noe problem, sier rektoren.

Tore Haltli understreker at studiereisene er et område der de kan vise med tall at de tar klimasituasjonen på alvor, men at andre sider av skoledriften også skal inn. Jobbreiser og elevenes hjemreiser skal de se på. De vurderer også et eksperiment med at elevene kan være på skolen i høst- og vinterferien for å redusere reisetrykket.

Mat

De skal også se på mat – se på forbruk av kjøtt og meieriprodukter, primært det som det er lett å måle på. Hva var forbruket i år, hvordan ligger vi an – og hvordan gikk det?

På energisiden har de mye å hente. De skal nå investere i nytt ventilasjonssystem og tette tak – til en kostnad på 12 millioner kroner. Det blir varmegjennvinning for å redusere energibehovet, og oljefyren skal nå over på bioolje. Men her skal de etter hvert finne en annen bedre løsning. De ser på jordvarme og solenergi.

Et lite hjertesukk kommer fra rektoren: – Det er behov for tiltak nå, men når en skal gjøre store endringer, eller ta risiko med store kostnader, da må vi få tid til å omstille oss. Jeg har tro på 3-års perspektiver. Det å jobbe for noe mot 2030 gir liten mening, det er for langt unna. Vi vet for lite om hva vi vil være i 2030. Men det er utrolig viktig å finne noe som faktisk kan måles og veies – for å se utviklingen. Men å være miljøvennlig kan være så mangt – mye kan ikke måles, avslutter en tenksom rektor.

Tekst og foto: Øyvind Krabberød