Klimatoppmøtet i Madrid startet 2. Desember, nøyaktig samtidig med ungdommens eget toppmøte på Sandefjord folkehøyskole – Skiringssal, i form av et rollespill med svært realistiske forhandlinger om klimamål.  Erna hadde allerede signalisert at Norge burde være mer på offensiven. Kunne dette være dagen der Sandefjord folkehøyskole på alvor meldte seg på i Det grønne skiftet? Elevene, som selv styrte rollespillet, mente tydeligvis det.

Det såkalte Toppmøtet var en del av en hel Skiringssaluke med fokus på klima, miljø og helse. Gjennom foredrag, gruppearbeid og rollespillets særegne form for dramatisering ønsket skolen å lokke elevene ut av julenostalgien og inn i en litt annen virkelighet; Spørsmålet var hvordan å bevare og styrke klodens bærekraftige  eksistensbetingelser. Uka begynte med at Caroline R. Aasen fra organisasjonen Grønn Framtid holdt et innsiktsfullt foredrag om grønt kosthold, og hvordan internatskoler kan bli flinkere til å både spise og tenke grønt. På tirsdagen var det duket for et heldags klimarollespill, i form av et simulert FN-toppmøte der elevene representerte ti ulike land på den forestilte klimakonferansen i Madrid.

Rektor Knut Søyland betonte verdien av det brede perspektivet på klimaspørsmålet et slikt spill kan gi. «Det er meningsfullt å jobbe med både personlige, lokale, nasjonale og internasjonale problemstillinger parallelt. Jeg tror det er klokt å ta utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, og velge å jobbe bredt med disse med stor elevaktivitet og med ulike metoder. Vi starter på nyåret et nytt valgfag som har bærekraftsmålene som sitt hovedfokus.»

Mathea Mære Bye, elevrådsleder, og for anledningen både generalsekretær for FN og møteleder, opplevde at Klimarollespillet gikk veldig bra. Inkludert forarbeid strakk seg det seg opp mot 12 timer, og med et så langvarig opplegg vil det alltid være uforutsette ting som skjer, forteller hun, men med unntak av noen småting er hun og elevarrangørene svært fornøyd med gjennomføringen av spillet.

Mads Walter, en av de medvirkende lærerne, forteller at elevene tok både tema og debatt så seriøst, at rollene de hadde som delegater fra forskjellige land viste seg å være utfordrende å balansere i forhold til egne, avvikende synspunkter, sammenliknet med landenes syn. Mange så ut til å få en gryende forståelse for hvor krevende det egentlig er å bli enige om storpolitiske spørsmål.

Lørdagen var i sin helhet satt av til en den grønne festivalen, Clockhouse, som hadde tiden som inngangstema, og hvordan det haster med å gjøre noe. Festivalen var forberedt av festivalklassen gjennom hele høsten, og inviterte alle skolens elever, samt en rekke eksterne krefter til å bidra. En viktig inspirasjonskilde til Clockhouse var et seminar om grønne festivaler, med Julie Forchammer, som tidligere på høsten gjestet skolen med et halvdags dialogseminar om hvordan kulturarrangementer kan gjøres grønnere. Dette seminaret åpnet øynene hos både  elever og lærere for hvilke muligheter og utfordringer som ligger i kulturarbeid og praktisk-estetisk undervisning for å tenke grønt.

Hovedideen bak Clockhouse var å kombinere og integrere egenaktiviteter og scenekunst, med et underliggende grønt perspektiv. Fokus for hele uka lå på grønn mat og avslutningsarrangementet inneholdt dessuten en lengre konsert med en rekke inviterte gjesteartister. Foruten musikk, var det også foredrag om regnskog og alternativt julegaveverksted denne lørdagen. I spisesalen denne dagen var det bare plantebasert mat å få, i likhet med ytterligere en vegetardag tidligere i uken. I følge kjøkkenpersonalet, som også håndterte spennende utfordringer denne uka, var det ikke noe problem å få også de vanligvis kjøttetende ungdommene til å spise den grønne maten. Den gikk ned på høykant, og med stor begeistring, mens jula igjen meldte sin atkomst, og det nærmet seg andre søndag i advent.

Sigurd Ohrem