Responsen på tilbudet har vært god; altså finnes det interesse for å arbeide med spørsmål omkring det grundtvigske verdigrunnlaget i skolehverdagen. Ikke minst ser det ut til å være et behov for å få på plass en brukbar definisjon av hva «det grundtvigske verdigrunnlaget» egentlig er. I og med at enhver folkehøyskole er forpliktet til å utarbeide et eget verdigrunnlag, så finnes det allerede – utfra Grundtvigs skoletanker – et felles idégrunnlag som man kan legge til grunn. Dette idégrunnlaget er nær knyttet til folkehøyskolen som historisk og kulturelt fenomen, hvilket i seg gir en dypere gjenklang og større konsekvenser enn den enklere forklaringen, at folkehøyskole er et friår med internatliv og nye, spennende opplevelser. Ja, det er den også – men dette er bare forutsetningene som muliggjør selve folkehøyskole-idéen!

Med Grundtvigs skoletanker i bagasjen

Reisevirksomheten har hittil blant annet foregått med Bergenstoget over Hardangervidda, langs sørlandske landeveier og med fly til Trondheim og hele veien opp til Kirkenes. Det har blitt mange overnattinger på ulike internatrom i løpet av foregående år, og mange impulsive samtaler har oppstått over en kaffekopp i skolematsaler og oppholdsrom. At det er de åpne og hjertelige menneskemøtene som er folkehøyskolenes fremste kjennetegn, er det ingen tvil om!

Et av høstens høydepunkter var Nordnorsk Folkehøyskolemøte i Pasvik, nær den russiske grensen. Dette ble et spesielt møte av flere grunner. Undertegnede hadde ikke vært tilbake på sin første arbeidsplass på mer enn tre ti-år, men besøket og gjensynet opplevdes likevel omtrent som når man gjenopptar en samtale som bare ble tilfeldig avbrutt. Et russisk portrettmaleri av tidligere rektor Svein-Harald Sørensen hang på veggen i samlingssalen, hvorfra han bivånet forestillingen med et barskt smil. Det bidro også med sitt. Og så er det jo noe med folke-lynnet i Øst-Finnmark som gjør det vanskelig ikke å føle seg hjemme der, uansett hvem man er og hvor man kommer fra!

Men ikke minst viktig for besøket i Pasvik var den spesielle kvaliteten som de årlige Nordnorske Folkehøyskolemøtene har. Nemlig den at både frilynte og kristelige folkehøyskoler i alle år har deltatt på disse møtene sammen. Og i år var altså temaet det felles verdigrunnlaget, med Grundtvigs skoletanker i sentrum. Folkehøyskolens kulturelle og historiske bakgrunn var innfallsvinkelen til seminaret, og hovedspørsmål var: Hvorfor gjør vi egentlig det vi gjør?

Det dynamiske og løpende arbeidet med verdigrunnlaget

På seminarer og foredrag og i møter med ledere, lærere og øvrig personale ved folkehøyskoler rundt om i landet vil det overordnede spørsmålet være: Hva er folkehøyskolens intensjon, og hva er det egentlig vi vil med det vi gjør? Oppdraget er å bidra med inspirasjonen i det stadig pågående arbeidet med den enkelte skoles eget verdigrunnlag.

«Foredraget gav dyptgående innsikter og er et godt utgangspunkt for dialog om folkehøgskolenes – og vår egen skoles – verdigrunnlag.»

Harald Thompson Rosenstrøm, rektor ved Solbakken Folkehøgskole

Fordi verdigrunnlaget ikke er «hugget i sten», vil det snarere være et utgangspunkt som alle ansatte ved folkehøyskolen må forholde seg til, i en stadig foranderlig og levende hverdag. Verdigrunnlaget fremstår derfor også som en foranderlig overenskommelse, der kollegiet løpende samarbeider i en bevisstgjørings-prosess som – med Grundtvigs skoletanker som utgangspunkt – vil kunne oppleves som både levende og dynamisk. Og kanskje er dette med på å holde folkehøyskolene levende og mer aktuelle enn noen gang.

Aktuelle temaer kan være sosialpedagogikken, lærerrollen og skolen som sted

Ofte er det rektor som i forkant av et seminar eller foredrag informerer om hva man for tiden er mest opptatt av på den enkelte skolen. I 2019 har særlig sosialpedagogikken vært en gjenganger, noe som kanskje henger sammen med den aktuelle debatten tidligere i år på samme tema, i Magasinet Folkehøgskolen og på Folkehøgskoleforbundets blogg.

Et annet aktuelt tema har vært lærerrollen – også sett i forhold til øvrig personales roller. Dette har igjen berøringspunkter med temaet sosialpedagogikk. Skolen som sted er ytterligere et aktuelt tema. Og også dette kan sees i sammenheng med sosialpedagogikken. Og slik blir det når alt henger sammen i en helhetlig idé. Derfor kan det ofte være bra med en tydelig oversikt over idégrunnlaget, som igjen bidrar til større innsikt og forståelse – og minst like ofte til gjenkjennelse!

Kjernebegrepenes aktualitet og den nødvendige helheten

Uansett hvilken problemstilling skolen opplever som den mest aktuelle akkurat nå, så vil den kunne speiles i Grundtvigs skoletanker. Den modellen vi bruker for å tydeliggjøre og skape struktur og oversikt består av de fem kjernebegrepene, som de fleste kjenner igjen:

• livsopplysningen (folkelig opplysning og folkelig dannelse)
• det historisk-poetiske
• den levende vekselvirkningen
• det muntlige og
• det folkelige

Ved å knyte an til kjernebegrepene så løftes den egne problemstillingen frem på et mer generelt og allmenngyldig plan, samtidig som den settes inn i en større sammenheng. Dette medfører ofte et møte mellom den enkeltes egne oppfatninger og daglige praksis på den ene siden – og Grundtvigs skoletanker som overbyggende idé på den andre. Og til tross for at skoletankene bare er angitt som antydninger fra Grundtvigs side, så utgjør de likevel en helhet der alt henger sammen. Et konsept som i grunnen ikke lar seg fragmenteres uten å miste sitt egentlige innhold. – Dersom man f eks skulle nøye seg med en folkehøyskolepraksis som alene bygger på det muntlige, så ville denne folkehøyskolen sannsynligvis fremstå som en skole med en særskilt metode, mer enn som bærer av hele den levende, dynamiske folkehøyskole- idéen.

En levende vekselvirkning

Lengst sør i landet, mellom holmer og skjær og ut mot åpent hav, ligger Agder Folkehøgskole. I samtaler omkring Den levende vekselvirkningen fremkom noe som kan være et eksempel på aktualisering og bevisstgjøring av kjernebegrepene til hverdags:

«Fordi det finnes så stort rom for endring i folkehøgskolen, så evaluerer man hele tiden underveis og slik skapes en levende dynamikk.

(…)

Derfor er samtalene i folkehøyskolen så vesentlige, for der drar elever og lærere veksel på hverandre.»

Når velkjente kjernebegreper aktualiseres så opplever man ofte at de universelle tankene slett ikke har gått ut på dato, men tvert imot er vel egnet for å beskrive og tydeliggjøre skolehverdagen slik den leves her og nå.

Frihet og Ånd

I tillegg til de fem kjernebegrepene er det ytterligere to begreper som liksom gjennomsyrer det grundtvigske idégrunnlaget, og det er frihet og ånd.

Når det gjelder friheten, så blir det ingen folkehøyskole uten både den individuelle, eksistensielle friheten – og selvfølgelig den pedagogiske friheten i like stor grad. Frivilligheten er jo forutsetningen for hele virksomheten, men uten umoden ego-sentrert selvrealisering på fellesskapets bekostning. Friheten og ansvaret er to sider av samme sak og innbyrdes avhengige av hverandre.

Når det kommer til begrepet ånd, så er det ikke mulig å si noe fornuftig om Grundtvigs skoletanker uten å komme inn på det åndelige. Og gjerne i forståelsen av det ikke-materielle. I frilynt folkehøyskole vil man kunne hevde at Grundtvigs definisjon av åndelighet ikke har med religiøs åndelighet å gjøre, men at den er alt det som angår deg som menneske – utenfor deg selv. En vakker tanke som innebærer en ærefrykt for livet og for de større sammenhengene i tid og rom, som vi alle er en del av. Folkehøyskolemannen Olav Klonteig (1931-2013) sa dette om Grundtvigs åndelighet:

Vi kan synast at «ånd» er for høgtidsamt og abstrakt. Men det abstrakte

for Grundtvig er tørr, livlaus, teoretisk lærdom og snobbete lærdhet.

Ordet som kjem frå hjartet, den munnlege forteljinga, humoren og songen – det er ånd.

Grundtvigs vektlegging av sangen er sentral i sammenhengen; så aldri et foredrag eller seminar om det grundtvigske verdigrunnlaget uten at vi også starter med en sang! Og det later til at folkehøyskole-folk fortsatt synger, både ofte og gjerne. Fordi det gjør noe med samhørigheten, og det er noe med å kjenne inn de andre og opplevelsen av å være en del av noe større.

Ved et første besøk på Buskerud Folkehøgskole måtte vi dessverre hoppe over sangen; man var ikke så vant til å synge sammen uten elevene! Men ved et senere besøk hadde hele kollegiet forberedt seg, og vi begynte dagen med å synge Nordahl Griegs «Til Ungdommen». Samtlige vers, akkompagnert av linjelederen for Rock & Metal. Det var flott!

Det glade – og nå også syngende! – personalet ved Populærkulturskolen, Buskerud Folkehøgskole

 Med takk for alle fine opplevelser gjennom dette året,

Folkehøyskole-folk er imponerende og inspirerende på alle livets områder, rett og slett!

Tekst: Turid Ulven

Foto: Buskerud folkehøgskole

www.turidulven.com