Dette streiftoget inn i dansk folkehøgskoles idéhisorie er gjort av en fagmann som er lommekjent i terrenget. Her kommer derfor en anbefaling med det samme: for dem som ønsker en kortfattet og informativ innføring i dansk folkehøgskoles historie, er dette boka for de fleste!

Ove Korsgaard lar streiftoget stoppe ved fire ulike årstall som også blir utgangspunkt for drøfting av sentrale ideer. Først 1844 da Rødding Højskole blir grunnlagt. I dette kapitlet blir Grundtvig den sentrale person, og Korsgaard legger særlig vekt på følgende: «At Grundtvig ville udskifte en religiøs kanon med en historisk kanon var at lægge op til en gigantisk frontforskydning fra religion til nation og folk i oppfattelsen af, hvad det ville sige at være dansker». Grundtvig ønsket en konfesjonsløs skole, i motsetning til Christen Kold, hevder Korsgaard. Han drøfter begrepet vekkelse, et noe uhåndterlig begrep i dagens samfunn. Korsgaard mener at vekkelse var sentralt i folkehøgskolens første 20 år, men at vekkelsen ikke ble en religiøs vekkelse slik Kold ønsket, men en nasjonal vekkelse mer i Grundtvigs betydning.

Det andre årstallet Ove Korsgaard stopper ved er 1864, og overskriften er da nettopp «Den nationale vækkelse». Han skriver: «Højskolerne bidrog til opbygning av nationen som et forestillet fællesskab ved at politisere sproget og forvandle begrebet folk fra at blive brugt neutralt eller nedladende om samfundets laveste stand, bondestanden, til at betegne noget prisværdigt og efterstræbelsesværdigt. Fra almue til folk blev således et motto i de første 100 år af højskolernes historie». Forskjellen mellom en grundtvigsk og en ikke-grundtvigsk folkehøgskole lå i den vekt skolen la på undervisning i historie. Historieundervisningen var viktig for å bygge opp tanken på det nasjonale.

Det tredje årstallet er 1940, og overskriften er «Den demokratiske vækkelse». I dette kapitlet er det Hal Koch som blir en slags hovedperson. I Hal Kochs forståelse av Grundtvig ville Grundtvig skape en borgerlig og politisk skole for all ungdom i landet. I denne skolen skulle demokrati være både styreform, livsform og samfunnsform, og folkehøgskolens oppgave skulle nettopp være å gi elevene innsyn og erfaring med demokrati «uden at den just behøver at tale om Guds kærlighed og Danmarks lykke», slik Hal Koch uttrykte det. Ove Korsgaard oppsummerer det kort og konsist slik: «Oppgaven var at vække, men ikke at være kirke». Dette kapitlet ender med å slå fast at dansk folkehøgskole bidrog på en avgjørende måte i debatten om dansk medlemskap i EF. Med sitt syn på demokrati og folkelighet var motstanden blant folkehøgskolens folk klar og tydelig, og det danske ja i 1972 en stor skuffelse. Etter Berlinmurens fall i 1989 mener Ove Korsgaard at stemningen likevel har endret seg slik at det utover på 1990-tallet er blitt stadig mer vanskelig å finne folkehøgskolefolk som ikke er EU-tilhengere.

Det fjerde og siste årstallet er 1968, og overskriften er «Ungdomsopprørets vækkelse». Ove Korsgaard hevder at «Ungdomsoprøret, der må betragtes som den viktigste kulturelle begivenhed i det 20.århundre, forandrede højskolerne på het avgørende vis». Forandringene var inspirert og legitimert av en nyfortolkning av Grundtvigs liv og virke, hevder han. Nyfortolkningen ble særlig ført i pennen av Ebbe Kløvdal Reich og hans bok «Fredrik» og av Ejvind Larsen med boka «Grundtvig – og noget om Marx». Danske folkehøgskoler endret seg fra å være litterære elfenbenstårn til å bli det Korsgaard kalle antiautoritære samfunnslaboratorier. Dette førte til ny pedagogisk praksis, nye linjer og nytt hverdagsliv. En slik endring fødte konflikter og fronter, og Ove Korsgaard skriver spennende om debattene rundt både Askov Højskole og Kolding.

Siste kapitel heter «Nye fronter». Den nye loven for folkehøgskoler som kom i 2006 sier at hovedsiktemålet for folkehøgskolene i Danmark er livsopplysning, folkelig opplysning og demokratisk dannelse. Ove Korsgaard finner tre hovedretninger i dagens danske folkehøgskole, og de retningene har på ulike vis ligget der gjennom alle de 175 år. Det handler om politisk- sosiale ideer, personlig-eksistensielle ideer og folkelige- økologiske ideer. Han avslutter kapitlet med å henvise til klimatrusselen som den altoverskyggende begivenhet i vår tid, og siterer filosofen K.E.Løgstrup og hans begrep tilværelsesopplysning. Korsgaard forstår dette begrepet slik: «Tilværelsesopplysning er mere end folkeopplysning om demokrati og den kultur vi indgår i, det er også oplysning om naturen og det kosmos vi er indfældet i».

Nærmest som et slags etterord kommer et informativt kapitel om folkehøgskolen i et internasjonalt perspektiv. Det må også nevnes at boka er delt i to der den andre delen er en engelsk oversettelse.

Denne boka kan leses som framifrå innføring i dansk folkehøgskoles idehistorie, og den kan leses som et speil vi kan se norsk folkehøgskole i. Da kommer både forskjeller og likheter til syne på en interessant måte.

Arild Mikkelsen

 Højskolens 10 bud – på en skole for livet, er en serie på 11 korte bøker, hvorav denne er den innledende. Hvert av de følgende bind presenterer et kjennetegn på en folkehøgskole, dens opprinnelse og relevans for fortiden, for fremtiden og for Danmark og den omgivende verden, og hvordan dette bringes i spill i folkehøgskolenes praksis i dag.

Højskolens idéhistorie – Ove Korsgaard:

Pris: 149,00 DKK

Boken er på dansk og engelsk, 196 sider

Bestill fra: https://webshop.hojskolerne.dk/shop/frontpage.html