Innspill: Det grønne skiftet – når da?
I Folkehøgskoleuka samlet ansatte fra sju ulike skoler seg til en ærlig, konstruktiv og målretta dialog om hvordan folkehøgskolekjøkkenet kan bidra i det grønne skiftet. Vi skulle vært flere. Etter utallige kjøkkensamtaler med flotte folk rundt om i landskapet de siste åra har jeg gjort meg noen tanker omkring folkehøgskolenes vilje til endring. Det undrer meg at tankegang om mattilbudet praktiseres så ulikt, spesielt med tanke på hvor hett klimaet var under landsmøtet for bare få uker siden. Noen skoler er godt framme i løypa, andre har langt igjen.
Om vi virkelig vil endre oss, om vi virkelig vil sette mindre avtrykk etter oss, har vi en fantastisk arena å gjøre det på. Som skoler og enkeltindivider kan vi her virkelig gjøre en forskjell. Folkehøgskolekjøkkenet produserer og serverer flere hundre måltider til elever og ansatte gjennom et folkehøgskoleår, og har en unik mulighet til å ta grep for å redusere klimautslipp, men ikke minst påvirke og endre elevenes holdning til hva de spiser. På sikt er det dette som monner. Å redusere kjøttforbruket, og spesielt rødt kjøtt, er blant de mest effektive tiltakene folkehøgskolene kan gjøre, nest etter å redusere transport og lange flyreiser. Halvering av kjøttforbruket er sammen med reduksjon av matsvinn og kildesortering enkle og lite kostbare grep som samtidig gir fine tall i klimaregnskapet. Her er skolens kjøkken bærebjelken, ved å daglig tilby vegetarkost til alle som ønsker det vil vi enkelt kunne redusere klimaavtrykket til folkehøgskolene betraktelig. Om vi tilbyr spennende, fargerik og smakfull vegetarkost gjør vi overgangen til et mer plantebasert kosthold for elevene uanstrengt og positivt. På lang sikt vil dette også være holdningsendrende. 
Argumenter som at det er for dyrt og at det ikke finnes tid florerer fortsatt. Men det handler ofte mer om manglende mål, planlegging og produksjonsmåte. Også tenkningen rundt hva som er et normalkosthold og hvordan vi presenterer og serverer vegetarmat må endres om vi skal komme lenger. Er vi ikke forbi Kjøttfri mandag, vi som skal være i front? Hvor er de hårete måla? Om vi vet at kjøttforbruket må ned, hvorfor tviholder vi fortsatt så hardt på at dette er normalkosten? Hvorfor tar fortsatt så mange folkehøgskoler ekstra betalt for vegetarkost som om det var en diett, om en endring fra et høyt kjøttforbruk til et mer plantebasert kosthold er målet?
Å legge til rette for at ungdommene våre kan velge grønt er vinn-vinn-vinn, folkehøgskolen blir grønnere, kostøret billigere og elevene spiser sunnere og får med seg nye vaner videre. Viktigst – vi gjør en innsats for klimaet som virkelig monner.
Tusenvis av klimabrølende ungdommer er klare til å se oss i korta. Hva møter de? Hva lærer de?
Det, ja det er opp til oss. Utfordring gitt.
Kristin Smith, administrasjonsleder Ringerike Folkehøgskole og styremedlem i Folkehøgskoleforbundet.
—————-
Se: https://www.framtiden.no/gronne-tips/reise-og-transport/slik-kutter-du-klimautslippene-mest.html