Så begynte jeg å jobbe for dere. Først da forstod jeg det fullstendige bildet og poenget med kortkursene. Ja visst handler det om at folkehøgskolene skal utnytte kapasitet og ha flere bein å stå på inntektsmessig osv. Men mest av alt ble jeg bevisst rollen kortkursene kan spille for at vi skal oppfylle intensjonen i Folkehøgskoleloven om at skolene skal bidra til allmenndanning og folkeopplysning, for flere grupper enn ungdom som nettopp har gjennomført videregående.

Men det har ikke vært lett å «selge inn» kortkursene politisk. Det er få politikere på stortinget som «tar bølgen» for kortkursene. Kanskje er det litt vår skyld som skoleslag? Kanskje har vi ikke tatt de politiske signalene helt på alvor i årene kortkursene har vært trua? Kanskje kunne vi justert kursen (eller rettere sagt kursene…) tidligere og gjort de mer politisk spiselige? Det blir spekulasjoner. Og det er jo alltid lett å være etterpåklok. Men dog.

Før jul var vi glade. På tross av regjeringens mangeårige forsøk på å fase ut støtten til kortkurs, klarte vi endelig å få et knapt flertall i Stortinget for å beholde kortkurs i folkehøgskolen. Riktignok med en gjennomgang av regelverket, som mest sannsynlig ville endt med en innstramming, men likevel en mulighet til å ha statsstøttede kortkurs. Over nyttår skjedde det imidlertid noe som forandret det politiske landskapet i Norge. Vi fikk en flertallsregjering. En flertallsregjering med følgende formulering i sin regjeringsplattform: Tilpasse folkehøyskoletilbudet til studentenes valg slik at tilbud med lave søkertall fases ut og nye tilbud kommer til, samt gå i dialog med folkehøyskolene med sikte på å finne en modell for å fase ut kortkurs.

Første delen av setningen har vi ikke lykkes å få noen god forklaring på. Vi har tydelig formidlet at folkehøgskolene hvert år gjør vurderinger knyttet til søkertall, dimensjonering og linjetilbud. Dermed blir setningen både unødvendig og uforståelig for oss. Siste del av setningen som omhandler kortkurs er imidlertid ikke til å misforstå. I dialogen vi har hatt med departementet i flere møter det siste året kommer det klart frem at regjeringen ønsker å fase ut tilskuddet til kortkursene. Dette ble gjentatt i møte sist i mars. Siden dette budskapet kommer fra en flertallsregjering, betyr det at det også flertall i Stortinget for det samme.

Det kan virke som om det er på tide at vi tar alvoret inn over oss og erkjenner at kortkursenes tid, slik den har vært til nå, er forbi. Men det betyr ikke at vi aksepterer full utfasing. Vi vil komme med noen helt tydelige krav. For det første må regjeringen garantere at pengene ikke flyttes ut av folkehøgskolekapittelet i statsbudsjettet, for å finansiere andre ting i andre sektorer. Vi mener at pengene må komme de eksisterende skolene til gode. For det andre vil vi fortsatt kjempe for å beholde muligheten til å ha kortere kurs for spesielt utsatte grupper (funksjonshemmede etc.) Det må også lages et unntak for de to seniorskolene. For det tredje ønsker vi at det gjøres en kraftig justering av den nedre grensen for lengden på langkurs, helt ned mot 15-20 dager. Dette for å ha fleksibilitet til å tilby skreddersydde opplegg for andre grupper enn de som går på helårs/halvårskurs etter videregående. Sist men ikke minst må regjeringen gi oss en langsiktig overgangsordning som sikrer at de skolene som berøres av endringene får gode muligheter til å omstille seg.

Dette er så langt vi kan strekke oss for å finne en løsning. En slik løsning vil bety at skolene må tenke annerledes og omstille seg til nytt regelverk. Det vil kreve mye av oss. Men så lenge forholdene legges godt til rette, kan det også bety nye muligheter. Det er uansett ikke vi som bestemmer. Det er det regjeringen som gjør. Dessverre. Kanskje nettopp derfor bør vi, om enn noe motvillig, være med på å bidra til en trygg, god og forutsigbar landing av en lang og uforutsigbar diskusjon og situasjon?

Christian Tynning Bjørnø