Prosjektleder Maja Lie Opdahl skal undersøke hvordan unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom opplever tilretteleggingen og tilgjengeligheten til folkehøgskolene. Foto: Øyvind Krabberød.

Studier viser at et år på folkehøyskole bidrar til å øke elevers mestringsfølelse, motivasjon og selvverd.

Samtidig er det vanskelig å få oversikt over hvilke folkehøyskoler som er tilrettelagte og tilgjengelige for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Det finnes heller ingen studier om hvordan denne gruppen opplever tilbudet.

I prosjektet «Et år for alle» undersøker vi hvordan unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom opplever tilretteleggingen og tilgjengeligheten til folkehøyskolene.

Prosjektet skal undersøke i hvilken grad Norges folkehøyskoler er tilrettelagte og tilgjengelige for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. I tillegg skal vi undersøke hvilket utbytte denne gruppen har av å gå på folkehøyskole. Målet er overordnet å inspirere flere til å delta og gjøre det enklere for unge med funksjonsnedsettelser å velge et år på folkehøyskole, og på den måten bidra til bedre psykisk helse og mestringsfølelse i gruppen.

Det er gjort relativt lite forskning på folkehøyskoletilbudet, inkludert effekten av å gå på folkehøyskole. De studier som er gjort, viser imidlertid at elever generelt opplever å ha et høyt utbytte av tilbudet. Blant annet refereres det til personlig modning, utvikling av selvverd og mestringsforventning, sosial læring og forberedelse til utdanning.[1] Det mangler imidlertid studier av hvor godt unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom er representert, hvordan gruppen vurderer sitt utbytte, og i hvilken grad det oppleves at folkehøyskolene er tilgjengelige og tilrettelagte for dem (utover de linjer som er «reservert» personer med utviklingshemninger/kognitiv svikt og sansetap). Gjennom en for-undersøkelse blant våre medlemsorganisasjoner, har vi funnet at det er stor interesse for å undersøke det overnevnte. Prosjektet, som er støttet av Bufdir, vil i første omgang bidra til kunnskapsinnsamling. Delmålene i prosjektet innebærer at informasjon om tilrettelegging skal gjøres mer tilgjengelig og at ungdom med funksjonsnedsettelser skal opplyses om hvilke muligheter som finnes. Målgruppen skal bli kjent med de gode erfaringene og de positive effektene som følger av et opphold på folkehøyskole. I andre enden ønsker vi at folkehøyskoler skal gjøres oppmerksomme på hvilke ønsker og behov som foreligger, og at skolene deretter skal starte en selvevalueringsprosess av eget tilbud. Denne bør etterfølges av en plan for tilrettelegging og tilgjengelighet i fremtiden.

Selve studiet vil basere seg på en litteraturstudie, dybdeintervjuer av unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom og lærere/administrasjon ved folkehøyskoler. En spørreundersøkelse vil også distribueres til samtlige folkehøyskoler og vil kartlegge folkehøyskolenes tilgjengelighet, erfaringer og holdninger. Undersøkelsene vil gi oss en pekepinn på hvilke utfordringer og løsninger som finnes. Funnene skal legges frem i en rapport som skal lanseres og formidles i høst. I tillegg vil vi utarbeide egen informasjon til brukergruppen.

Prosjektet varer ut året, men skal legge til rette for at ny kunnskap skal kunne videreføres gjennom nye prosjekter og tiltak, gjerne utenfor vår egen organisasjon. Innsikten vil være verdifull for Folkehøyskolerådet. Det vil gjennomføres et møte i høst, og folkehøyskolekontoret er representert i prosjektets referansegruppe. Det er ønskelig at kontoret også er en pådriver for at funnene (indirekte) blir integrert på de sentrale nettsidene og på folkehøyskolenes egne nettsider.

Fra notat – Unge funksjonshemmede

[1] Fra 2010-rapporten «Som en sang i sinnet – som et eneste sollyst minne», Elevers utbytte av folkehøgskolen av Agneta Knutas og Trond Solhaug.