Læringsglemsel som metode
Hun hevder at vi lærer best når vi ikke er oppmerksomme på at vi lærer, men når vi arbeider med og er oppslukt av det som betyr mye for oss. Vi skal ikke lete etter elevenes manglende motivasjon og finne begrunnelse for denne inne i dem selv, men i stedet forsøke å skape rom for så mye læringsglemsel som mulig. Og læringsbegrepet bør derfor svekkes så det ikke får makt over oss.
Tangaard mener at skolens oppgave ikke må reduseres til kun å bli målstyring av læring. I følge professoren er vi i ferd med å miste sansen for utdannelsens verdi, slik også Gert Biesta hevder, fordi språket om utdannelse er redusert til et læringsspråk. – Vi snakker ikke om viten, kunnskaper, dannelse og didaktikk, men nå mer om læring, læringsmål, ferdigheter og kompetanser, hevder Tangaard.
Det er undervisning, forstått som dannelse, som gir anledning til læringsglemsel. Dette fordi vi kan oppholde oss ved saken sammen, og ikke ved læringsmetoden i seg selv, som et middel til å nå det undervisningen går ut på. Læringsglemsel kan bane vei for en oppfattelse av dannelse som ikke alene fungerer som en glasur over en beinhard målstyring.
Vi har et enormt privilegium i folkehøgskolen, vi har tid og vi har frihet. Når vi bedriver læringsglemsel skapes det også plass til noe nytt. Filosofen K.E. Løgstrup hevder at formålet med skolen er tilværelsesopplysning, og at det aldri må reduseres til utdannelse. Det menneskelige nærvær kan også bli betydelige viktigere i en tid som blir mer og mer teknifisert.
Folkehøgskolen skal skape myndige mennesker som også kan ta stilling til hva vi lærer, og om det gir mening i det hele tatt.
I portrettet i dette nummeret møter du Per Solli, rektor ved Elvebakken videregående skole. Det er 22 år siden han tok over som rektor, og det ser ut til at de lykkes godt. Det blir lagt stor vekt på læringsglede og en praktisk tilnærming til mange av fagene. Å komme til skolen som var midt i forberedelsene til årets skolerevy var nesten som å besøke en folkehøgskole.
Vi kan håpe på at målstyring og New Public Management er på retur og at buzz-ordet mister sin kraft. Men uansett tror vi at folkehøgskolen bare blir viktigere i en tid hvor presset og konkurransen i samfunnet stadig ser ut til å eskalere.
Øyvind Krabberød