Av Øyvind Brandt

Den danske avisen Politiken melder tilsvarende at den nyoppstartede Roskilde Festival Højskole, den 125 år gamle Ry Højskole og Vestjyllands Højskole er eksempler på noen danske folkehøgskoler som melder at deres kommende studieturer ikke kommer til å foregå med fly. Dagens og morgendagens folkehøgskoleelever vil i stigende grad etterlyse klimavennlige studiereiser, hevdes det.

Moralsk forkastelig

Lista over folkehøgskoler som reduserer eller fjerner flyreisene vokser. Flere skoler utnytter også i dag jernbanenettet i Europa, f.eks. med interrailbillett. Kanskje blir det i fremtiden et økende konkurransefortrinn å være grønn skole. Det ville i så fall kanskje være den enklere veien til å redusere fly-avhengige studiereiser i fremtiden? Og at det samtidig blir moralsk forkastelig å tilby slike turer? Er det under lys av klodens klimautfordringer, fortsatt ok å sette elevene på et fly for å stå på ski på den andre siden av jorda?

Kanskje også markedsføringen av skolene og deres tilbud mer kan sentreres rundt skolens viktige danningsanliggende? Hvert fall vil linjetilbud uten de lange fly-avhengige studiereisene lett kunne bli billigere for elevene og skolene, og dermed samtidig lettere kunne gjøres attraktive for andre elevgrupper enn vi tradisjonelt har sett i norsk folkehøgskole.

Kan folkehøgskolene gå foran i det grønne skiftet?

All menneskelig virksomhet har et avtrykk, men må være bæredyktig! Dette er det enkle og brutale vilkåret for livet på jorden fremover, og dermed et ansvar vi alle deler. Folkehøgskolene har i sin tradisjon et selvpålagt mandat til å bidra til en mer rettferdig og bæredyktig verden. Samtidig er folkehøgskolene i en særlig gunstig posisjon overfor unge som skal møte de utfordringer og muligheter menneskelig aktivitet byr på for vårt felles livsrom. Derfor har folkehøgskolene også et spesielt ansvar for å være pådriver for en grønnere fremtid.

Verden opplever akselererende store trender i retning av økt forbruk gjennom globalisering, digitalisering og urbanisering med det økte press dette fører med seg på verdens klima, natur og ressurser. Utfordringene kommer blant annet til uttrykk i FNs 17 bæredyktighets og utviklingsmål for 2030, som kan gi insitamenter og inspirerer stadig flere skoler i arbeidet for en grønnere fremtid. FNs seneste klimarapport tydeliggjør alvoret i at endringer må til nå.

Landsmøtet i 2017 har både i idé- og prinsipprogram og i resolusjons form pekt på at forbundet framover skal intensivere arbeidet for økt bærekraft/bæredyktighet. Som et ledd i dette følger styret her opp med strategiske mål for arbeidet fram til 2021, hvor nytt idé- og prinsipprogram vedtas.

Folkehøgskoleforbundet skal bidra til at folkehøgskolene gjennom sin undervisning og drift utvikler danning som bærekraft og blir motorer og sterke, relevante og løsningsorienterte partnere i samfunnets bestrebelser for grønn omstilling til økt bæredyktighet.

For å nå dette overordnede målet arbeider styret i Folkehøgskoleforbundet med følgende strategiske mål for arbeidet med økt bæredyktighet:

Strategiske mål

Folkehøgskoleforbundet skal framover øke fokuset på og tildele felles ressurser til å kunne:

-støtte og få til erfaringsdeling og inspirasjon for å stimulere utviklingen av undervisningen for en bæredyktig framtid via (koordinering av) nettverk, kurs, samlinger, utgivelser, debattforum mv.

-arbeide for at skolene og forbundet implementerer stadig mer bæredyktige rutiner og løsninger for drift innenfor f.eks. energibruk og -produksjon, bygg, reisevirksomhet, mat, vann, avfall og skånsom ferdsel og bruk av naturen, mv., f.eks. gjennom avtaler med leverandører

-samarbeide med andre institusjoner og organisasjoner lokalt og nasjonalt, samt, for å supplere de lokale initiativer med løsninger i større perspektiv også internasjonalt, om en mer bæredyktig framtid

-bidra til at folkehøgskoler (videre-)utvikler seg til å bli lokale og nasjonale kompetansesentre for den grønne omstillingen

-bidra i debatten ved å løfte fram folkehøgskolen som en seriøs stemme i debatten om bæredyktighet, samt bidra med perspektiver og praktiske eksempler

-arbeide for å få til en felles innsats og retning i folkehøgskolesektorens arbeidet for en bæredyktig framtid, økologisk, økonomisk og sosialt.

De strategiske målene skal konkretiseres i handlingspunkter. For eksempel samarbeidet Folkehøgskoleforbundet og de andre folkehøgskoleorganisasjonene med Framtida i våre hender om et mer enn to-årig stort pedagogisk bærekraftprosjekt, som i disse dager kanskje tas videre i andre former. Forbundet arbeider også for at vi gjennom Folkehøgskolerådet arrangerer et innspillsseminar for skolene om hva som bør være den felles strategien og innsatsen i arbeidet mot det grønne skiftet. Sammen med KNIF, Fjordkraft og Statskraft er vi også i ferd med å tilby pilotprosjekt for å høste erfaring med solenergianlegg på folkehøgskoler.

Ungdommen presser på

Frem til nå har de lange og eksotiske studiereisene vært anset som et konkurransefortrinn for å få elever til skolen. Dette vil endre seg fremover. Mange ungdommer av i dag har allerede reiset en del og har dessuten gått 13 år i en skole som er opptatt av bærekraft. Elevene spør derfor også i økende grad etter vegetarmenyer, kildeavfallssortering og andre strategier for bæredyktighet, for eksempel i forhold til CO2-utslipp, og andre livskvaliteter, melder flere.

Den gode studiereisen representerer et ypperlig danningsverktøy i forhold til å komme under huden av andre kulturer en ens egen. Det er da også i FN’s utviklingsmål at vi møter nye kulturer og skaper en viten og opplevelse hos elevene, som bidrar til deres dannelse. Utfordringen er å forene dette med bæredyktige livsbetingelser. Nettverk av folkehøgskoler som søker nye veier kunne kanskje være en god begynnelse på noe stort? Herved oppfordring gitt.

Øyvind Brandt