Hvorfor tema kjønnsidentitet?

Diskusjoner om kjønn og kjønnsidentitet kan ofte bli veldig følelsesladede. I tillegg til likestilling, diskrimineringsvern og menneskerettigheter, er det også andre problemstillinger; som den enkeltes følelse av identitet og plass i samfunnet, anerkjennelse og selvforståelse.

I 2016 ble loven endret slik at det ikke lenger var krav om å foreta kjønnskorrigerende operasjon for å skifte juridisk kjønn. Det var en viktig milepæl for dem som opplever å ha en annen kjønnsidentitet enn den de ble definert som ved fødselen.

I disse dager er mediene svært opptatt kjønnsidentitet – det får stor spalteplass. Helsevesenet har hatt en dobling i henvendelser om hjelp til transpersoner hvert år de siste fem årene. I Sverige og Danmark ser de samme økning. De som tar kontakt, er stadig yngre, og ikke minst: Stadig flere synes at kategoriene «mann» og «kvinne» ikke helt passer. WHOs diagnosemanual, legenes «Bibel», skal straks oppdateres. Da kommer friskmeldingen som homofile fikk oppleve i 1973: Det å være trans skal ikke lenger betegnes som en psykisk lidelse. Dessuten snakker ikke legene lenger om å ville være «det motsatte kjønn». Todelingstanken forsvinner fra medisinens beskrivelser av kjønnsubehag.

Mange folkehøgskoler melder også om en sterk økning av elever med flytende kjønnsidentitet, og andre som er i kjønnsskifte-prosess eller vurderer kjønnsskifte. Det er et ganske komplisert og uoversiktelig landskap dette. Her er lett å trå feil, eller kanskje være litt for rask på «labben». Vi ønsker med dette temanummeret å gi informasjon og bringe stoff til samtale rundt disse problemstillingene. Det var flott å ta turen til Skjeberg folkehøyskole hvor Mio og Jane Victorius delte av sine sterke historier. Vi møtte også rektor Lene Dyrkorn, som forteller om nye spørsmålsstillinger de konfronteres med ved skolen. Hun sier:

– Dette er ganske nytt for oss. Det har vært spennende å få inn elever som er hen og transpersoner, det har utfordret oss og gitt oss noe. Alle disse nye inngangene til kjønn har kommet for å bli!

Det er ikke rart at dette nye «landskapet» utfordrer våre tankesett. Langt de fleste av elevene som kommer til oss, og ansatte, kommer fra majoritetskulturen som fremdeles er den hvite heteroseksuelle , ciskjønnede (han og hun) middelklasse. Noen vil hevde at dette er en motesak. Men om det skulle være en bitte liten del av sannheten – så skal vi varmt ønske velkommen den betydelig større åpenheten det i dag er rundt kjønnsidentitet.

Dette berører noe nært, personlig og veldig privat. Disse spørsmålene må få tid til å modnes. Det er lov å ha ulike oppfatninger. Men respekt for mennesket må alltid ligge i bunnen. Også på folkehøgskolene – det er folkehøgskolens ideologiske DNA.

Lykke til med gode samtaler!

Øyvind Krabberød