Hvilken kompetanse er det så folkehøgskolene tilfører samfunnet gjennom våre elever:

På Åsane folkehøgskole har vi valgt å synliggjøre dette gjennom fire kompetanseområder.

Kreativ kompetanse – evne til skapende virksomhet og fantasi, evne til å se muligheter og være løsningsorientert. Bidra til nytenking og styrke evnen til gjennomføring.

 Samhandlingskompetanse – evne til å leve sammen og gjøre hverandre gode. Evne til samarbeid, konflikthåndtering og dialog, evne til empati og inkludering.

 Global kompetanse – øke forståelsen av at vi er en del av en større helhet, og bidra til økt nasjonal og internasjonal kulturforståelse og kulturkunnskap.

 Emosjonell kompetanse og selvinnsikt – evne til å registrere /forstå andres reaksjoner og følelser, evne til å se seg selv i forhold til omgivelsene, evne til å være deltakende å by på seg sjøl.

 Altså:

Å bli bedre til å samarbeide, bedre til å finne gode løsninger, bedre til å forstå andre og bedre til å forstå et vi er en del av en helhet.

Dette er ferdigheter som er enkle å formidle som svar på vårt samfunnsoppdrag, og det er ferdigheter vi mennesker trenger på alle arenaer, i yrkeslivet, i vår omgang med familie og venner, og i møte med nye mennesker og kulturer.

 Karakterfri skole, hvordan måle kompetanse uten tester og karakterer?

Kompetansen skoleslaget gir er kanskje vanskelig å fastsette på en karakterskala, men absolutt registrerbar når man følger elevens utvikling og ferdighets-økning fra høst til vår. Noe som stadig bekreftes gjennom tilbakemeldinger fra foreldre eller andre foresatte om hvordan de opplever at poden eller datteren har endret og utviklet seg gjennom året på folkehøgskole.

Ved vår skole arbeider vi med å finne en kort og konsis måte å beskrive dette på.

Det er et tankekors at ungdommers kompetanse som hovedregel måles på en karakterskala.

Voksne menneskers ferdigheter/kompetanse vurderes i liten grad gjennom tester og karakterer.

De fleste voksne mennesker som søker ny jobb legger frem en CV der de lister opp sin utdanning og beskriver sin erfaringskompetanse. Karakterer fra en tilbakelagt utdanning vurderes i svært liten grad ved ansettelser, mens personlige egenskaper og erfaring vektlegges sterkt i forhold til egnethet til jobben man søker.

I en eventuell debatt om kutt i bevilgningene til folkehøgskolene er det viktig å forholde seg til folkehøgskolenes totale virksomhet.

 KORTE KURS I FOLKEHØGSKOLEN – en del av skoleslagets samfunnsoppdrag

Det har nå flere ganger, etter initiativ fra FRP blitt gjort iherdige forsøk på å få fjernet ordningen med korte kurs i folkehøgskolene. Dette oppleves som en lite gjennomtenkt idè.

I stedet for å fjerne kort-kursene må man se på folkehøgskolene som en viktig ressurs i lokalmiljøene, å pålegge dem å drive kort-kursaktivitet til fordel for sine omgivelser.

Noen skoler ligger i bynære områder, men de fleste skolene er lokalisert i distrikts-Norge.

Kortkursordningen er en ressurs som bør utnyttes langt mer enn det som er tilfelle i dag.

Ved å pålegge/stimulere til økt bruk av kort-kursordningen vil skolene i langt større grad kunne gis konkrete folkeopplysnings oppdrag, og fungere som energikilder og inspirasjonsressurser i kommunene.

Jeg tenker derfor at det fra politisk hol bør pålegges alle folkehøgskoler å ha en viss kortkursdrift.

Flere bein å stå på.

Ungdomskullene varierer i størrelse, og selv om folkehøgskolene de siste årene har opplevd nye søkerrekorder vet vi at elevtallet ved skolene kan svinge noe fra år til år.

Kortkursene er også et ekstra støttebein for skolene der en kan benytte ledig arbeidskraft når en som følge av svingninger i elevtallet opplever overtallighet i personalet over en kortere periode.

Pedagogisk ansatte ved folkehøgskole kan ikke permitteres i nedgangstider, de må sies opp. Det betyr at skolene mister dyktige medarbeidere fordi en ikke har mulighet for å tilby alternativt arbeid ved skolen dersom en linje et år ikke skulle komme i gang.

Livslang læring.

Åsane folkehøgskole har siden ordningen med korte kurs ble innført tidlig på 80 tallet, gitt tilbud både til Bergens befolkning og til deltakere fra hele landet om å komme til skolen å ta del i skolens kortkurstilbud. Tilbudene retter seg til personer i alle aldersgrupper.

Noen målgupper og kurstyper kan være:

Aleneforeldre

Innvandrere/flyktninger

Pensjonister/seniorer

Arbeidsledige

Lavterskeltilbud for personer som søker «nytt innhold i livet»

Kurs i maleri – olje-akvarell

Kurs i treskjæring

Skrivekurs

Samtale/aktivitetsgrupper

Pilateskurs

Kurs for korsangere

Festspillkurs for seniorer (tilbud til eldre om å oppleve Festspillene i Bergen i en trygg ramme)

Fremme allmenndanning og folkeopplysning – Folkehøgskoleloven

Folkehøgskolene bør bidra aktivt til gjennomføringen av Kompetansereformen ved å utvikle kortkurstilbud rettet mot lokalsamfunnet, arbeidslivet og grupper som har behov for fleksibel og tilrettelagt opplæring.

La kortkursene være en ressurs for å få folk ut av sofaen og inn på arenaer der de kan treffes og oppleve gjensidig glede og fellesskap.

Antallet korte kurs ved de ulike folkehøgskolene varierer sterkt. Noen skoler har få eller ingen kurs, noen har et større antall kurs og to skoler driver bare med korte kurs, for en stor del rettet mot seniordeltakere.

Åsane folkehøgskole har 128 årselever. Ca. 108 av disse går på årskurset for ungdom mens de siste 20 elevene kommer som et resultat av kursvirksomheten ved skolen.

For skoler som vår vil tap av kortkurselever føre til at mangfoldet i skoletilbudet minker, og et vesentlig økonomisk bidrag i skoledriften forsvinner.

Mvh. Bjørn Berentsen, rektor ved Åsane folkehøgskole i Bergen