Miljøpartiet De Grønne bedriver selvskading i ACER-saken
Publisert
| Oppdatert
Så er det avgjort, og Norge går logrende inn i ukjent farvann. Igjen. Og jeg melder meg ut av Miljøpartiet De Grønne (Mdg). Problemet denne gangen er at:
- Det står i Grunnloven at naturressursene tilhører folket. Alt som rokker ved dette av politiske vedtak er derfor enten: a. Lovstridig, eller b. Potensielt lovstridig (ACER 5,6,7). Derfor må loven enten følges, eller så må den forandres i Stortinget først, hvis man vil noe annet (som for eksempel å ta naturressursene fra folket).
- Mdg burde kjempe kampen mot oljeindustrien på ærlig vis, uten å legge råderetten over vannkafta og resterende vassdrag (feks. varig vernede vassdrag) i potten.
- Tendensen i EU og Europa er neoliberal med privatisering som mål. Dyrkamark legges under A/S-er av stort format i Polen og Ukraina. Å tro at det er unntak for denne politikken fordi det gjelder elektrisk kraft i Norge er naivt. Drikkevannet blir det neste.
- Det kan hende at ACER er ufarlig, men det holder ikke å tro det: I dette tilfellet må man vite. ACER-pakkene bygger og forutsetter hverandre, som nevnt.
- Så det intuitive og ideologiske: Hastverket med å få dette igjennom vekker mistanke om at det er gasslobbyen, sjømatlobbyen m.fl. som står bak, og at H, Frp, V, og Ap bevisst etterlever ønskene fra pengemakta. Men nå altså sammen med Mdg, som har slukt hele agnet, med krok og snøre, og attpåtil omdøper det hele til en «dugnad». Hadde dette vært en dugnad kunne Norge kanskje gitt bort gratis overskuddsenergi gjennom statlige kabler når vi hadde overskudd! Men det virker ikke som det egentlig er en kraftdugnad man er ute etter. Så da må det være noe annet, men som man ikke spesifiserer, og noe annet man ikke spesifiserer pleier å være: 1. norsk «vekstnærings» umiddelbare ønsker 2. Ideologisk privatisering av alle livets, sinnets og naturens rom og typisk for det som Sigmund Kvaløy Setereng kalte det vekstindustrielle konkurransesamfunnet, som river i stykker kloden bit for bit.
Og akkurat det bør ikke et miljøparti legge tilrette for. I hvertfall ikke uten å miste oppslutning.
Anders Hals, lærer Sund folkehøgskole