Problemet er dog at ofte gir ikke videregående den forandringen man ønsker. Det blir mer av det samme, bare et annet sted. I Norge har vi ikke mange alternativer for disse ungdommene. Videregående skole er nesten blitt obligatorisk, man kan velge yrkesfag eller studiespesialiserende og det er det. Er man dansk ungdom har man derimot et fantastisk alternativ: Efterskole.

250 efterskoler

Fra niende klasse kan man i Danmark velge å gå ut av det ordinære skoleløpet og over i det som kalles efterskole. Disse skolene kan minne om folkehøyskolene her i landet, men elevene som går der følger ungdomsskolens læreplaner.

Efterskoler er ikke en ny oppfinnelse i Danmark. Skolene har røtter helt tilbake til 1800 -tallet og det blir bare flere og flere ungdommer som søker seg dit.

Det er omtrent 250 efterskoler i Danmark, med nesten like mange ulike fokus. Det finnes efterskoler for enhver smak. Musikk, ulike idrettstilbud og friluftsliv er bare noen av dem. Felles for alle er at elevene bor på skolen. De må altså flytte hjemmefra for å bo sammen med andre elever under oppsyn av lærere. I Norge er det mange ungdommer som må flytte hjemmefra for å begynne på videregående. Disse må ofte plutselig klare seg selv på en hybel og opplever at de blir ensomme og utrygge. Ved å la ungdommer gå på efterskole, får de, i trygge omgivelser, lært seg basale og sosiale ferdigheter som trengs for å leve i et samfunn i dag.

En ting er de basale og sosiale ferdighetene, men hva med de faglige? Flere undersøkelser i Danmark viser at elever som har gått på efterskole klarer seg bedre faglig på videregående og er mere aktive i ulike organisasjoner enn de som kommer direkte fra grunnskolen. Elevene sier selv at de blir tryggere på lærerne sine da de er sammen med dem i andre settinger enn bare på skolen. De deler også måltider og andre hverdagsaktiviteter med dem. Dette gjør at de forbereder seg bedre til timene de har, sier mer i klasserommet og er ikke redd for å sette i gang med å jobbe selv. Elevene har rett og slett mer lyst til å lære fordi de er tryggere på lærerne sine.

Et ekstra modningsår

I alle skandinaviske land er skolesystemet aldersstyrt. Når et barn fyller seks år må det på skolen. Det har vært en del diskusjoner rundt om dette er for tidlig eller ikke. Faktum er vel at for noen barn er seks år alt for tidlig, mens det for andre seksåringer er helt passe å begynne på skole. Det er derimot svært få diskusjoner om ungdommer er modne for videregående skole eller ikke, alle må begynne på videregående det år de fyller seksten år. Kan det tenkes at ikke alle er klare for videregående da?

Selv om gjennomføringsprosenten i den videregående skolen er på vei opp, viser antallet dropouts at ikke alle er klare for videregående når de er seksten år. Kunne ikke efterskolesystemet da ha løst noe av dette problemet? Vi trenger ikke tilby skole fra niende klasse, men bare et ellevte skoleår. Dette skoleåret kan da brukes på å forbedre kunnskapene i de fagene som elevene har slitt med i grunnskolen.

I enhver matematikkgruppe på videregående sitter det elever som fikk karakterene 1 eller 2 på ungdomskolen. Det samme gjelder for norsk, engelsk og en rekke andre fag. Dette kan ikke løses bare ved å sette inn ekstra lærerkrefter, eller ta elvene ut en time i uka. Kanskje et ekstra modningsår på en efterskole kan bidra til å hjelpe disse elever?

Finanseringen av efterskoler kan sammenlignes med måten vi finansierer folkehøyskoler på i Norge. Foreldrene betaler en inntektsregulert sum, i gjennomsnitt ligger denne foreldrebetalingen på 50.000 kroner i året, resten er statsstøttet. Pengene går da til bolig, mat og undervisning.

De unge lever i et samfunn med konstant utvikling hvor de forventes å prestere på mange ulike arenaer. Samtidig presser vi dem inn i et gammeldags og rigid skolesystem. I Danmark finnes det et tilbud som gir de unge retten til å være unge.

Louise Kausmally og Hanne Langvad Sletta, de er begge lærere på Rjukan videregående skole

Louise har utdanning som kjemiker og jobber nå med realfag på videregående skole.

Hanne er udannet sykepleier og jobber på Helse og oppvekst på videregående skole.

Prosjekt i startgropa

Louise Kausmally og Hanne Langvad Sletta vil jobbe for en folkehøgkole i Tinn etter efterskolens mønster. – Vi har tenkt at det skal være en folkehøgskole for de etter 10. klasse (ca. 16 år), med det beste fra de danske Efterskoler. Det vil si almen dannelse, å ville fellesskapet, frihet under ansvar og det å ta ansvar, dette vil bli viktige verdier. Linjene som skolen skal inneholde har vi ikke fastlagt. Samfunnet rundt må være med på forankringen, sier Hanne Langvad Sletta.

– Dette vil ikke være ungdomsskole eller videregående, men en folkehøgskole med det beste fra de danske Efterskoler. Og med muligheten for ungdom til å få et modnings år, få skolegleden tilbake eller dyrke egne interesser. Vi har ikke kommet så langt at vi er klar med en søknad, vi har ideer til lokaler men har ingen avtaler på plass. Dessuten jobber vi med å finne de personer i lokalmiljøet som kan være med til å forankre ideen, men vi har stadig en lang vei å gå, avslutter Sletta.

ØK