Da det ble bestemt at vi skulle ha landsmøte annet hvert år syntes jeg det var en god ide, vi er en liten organisasjon og mye tid ble brukt til årsmeldinger og andre nødvendige formaliteter. Junimøtet i mellomåret skulle sørge for at folkehøgskoleansatte fikk et nødvendig, nyttig og trivelig møtested, med masse folkehøgskolefolk, trodde jeg. Tok sørgelig feil. Etter noen forsøk, som for oss som deltok, var flotte møter med andre ansatte og andre folkehøgskoler, avgikk det ved en stille død. Vi mistet dermed en møteplass der det var tid til faglig påfyll, tid til å bli litt kjent med andre trivelige folkehøgskolefolk, nyttig kunnskapsutveksling og nyttig informasjon om litt andre måter å organisere en skole på, også bygningsmessig, allsang, gode samtaler og litt GPP (generell pisspreik).

Tidspunktet både for landsmøte og det tidligere nevnte junimøtet er/var etter skoleslutt, i lærernes

avspaseringstid. For lærere som har et komprimert arbeidsår blir det hektisk. Dette kan kanskje forklare hvorfor det ikke er kamp om å få de plassene lokallagene har til disposisjon.

Tenk om det kunne ses på som en flott begynnelse på ferie og avspasering å få besøke en annen skole, gå til duk og dekka bord, knytte kontakter med folkehøgskolefolk, være med på å bestemme hvordan

fagforeninga vår skal drives videre, lytte til interessante foredrag, synge, se en annen del av landet vårt…. Tenk om..

(For ordens skyld, frammøte var ikke veldig stort de siste årene landsmøtet lå i arbeidstida – det kolliderte alltid med en eller annen tur…..)

Da det ble bestemt at distriktslagene skulle bort, ble det kanskje gjort med et håp om større aktivitet også i lokallagene. Bedømmer jeg ut fra aktivitet i eget lag….. må jeg innrømme at så ikke har skjedd, heller ikke her finner vi tid til å møtes for å drøfte folkehøgskolesaker.

Når det gjelder kurset for tillitsvalgte er jeg forundret over at ikke alle skolene er representerte. Det er et nødvendig, viktig og lærerikt kurs. Selv om vi synes vi har brukbare arbeids- og lønnsforhold kan tidene endre seg. Vi vet at rammebetingelsen for folkehøgskolene er oppe til eksamen hvert år, så langt har vi bestått. Vi har ei fagforening som jobber godt for våre saker, men det er nødvendig at lokale tillitsvalgte «er på hugget» følger med og kan ta opp det som kan føre til endring også på egen arbeidsplass. Det er mye å hente på kurset for tillitsvalgte ikke minst i samtale med andre kursdeltakere.

 Har vi det for godt?

Gjør styret alt arbeidet for oss?

Har vi ikke noe å kjempe for?

Overtar nye møteplasser?

    Dersom deltakelsen på de allerede nevnte møteplassene ikke blir bedre, håper jeg at svaret er et rungende JA på det siste spørsmålet.

Kurset for nye tilsatte har jeg bare hørt omtalt positivt, og både der og på andre fagkurs knyttes viktige og nyttige kontakter.

Siden jeg er i ferd med å avslutte min folkehøgskolegjerning har jeg et råd til folkehøgskoleledere: fortell ansatte at du/dere synes det er viktig å delta på møter og kurs, og at dyktige fagforeningsfolk er nyttig og bra for skolen.

Til alle folkehøgskolefolk: BRUK MØTEPLASSENE SOM FINNES OG LAG GJERNE NYE.

 Av Erlaug Benjaminsen, inspektør Lofoten folkehøgskole