Uten mobilens varsler og apper å bruke dødtid på, oppdaget jeg hvordan blikkene våre konsekvent vender ned og bort fra hverandre. Som en del av kroppen er mobilen limt til oss. Klarer vi å løsrive oss fra nettet?

Det startet i juleferien. Jeg møtte venner jeg ikke hadde sett på lenge og alle stirret i mobilen. Det var julaften og Facebook overfyltes av julefeiringer, jeg lurte på hvor mye tid folk brukte på mobilen istedenfor å faktisk feire jul. Eller ferie for den saks skyld. Skriver en kjapp hilsen på Facebook istedenfor å dra på besøk. Det provoserte meg til å ville prøve en tid uten mobil. Istedenfor å ta babysteget om én dag, ville jeg være radikal og modig ved å prøve et helt semester. Jeg ville virkelig teste «worst case-scenarioet», som er livet uten mobil. Kjenne på den ekte følelsen av mobilfrihet.

Første jeg grep til

I det jeg våknet om morgenen, pleide jeg å strekke meg etter mobilen. Sjekket varsler nesten før alarmen var ferdig. Scrollet ned feeder og lo av katter og kjendiser. Under frokost leste jeg sjokkerende artikler, undret halvhjertet over hvorfor ingen gjør noe. Verden var stor og skummel, bladde videre for å lese om kjendiser. Postet selfier, brukte timesvis på å telle varslene som strømmet inn.

Timene forsvant i telefonen og etterhvert PC-en. Dagene gikk mot slutten og hvor ble tiden av? Hva er egentlig god nok tid?

Det var tøffere enn jeg trodde. Jeg måtte virkelig jobbe for å få oppmerksomheten til folk. Noen synes det var slitsomt at jeg ikke hadde mobil for da måtte de gjøre en innsats for å få kontakt. Å opprette øyekontakt når noen stirrer i en skjerm er utfordrende, og jeg kunne ikke gjemme meg i mobilen hvis jeg ble sjenert, kjedet meg eller havnet i en klein situasjon. Jeg var avhengig av hjelp fra mennesker rundt meg til veibeskrivelser, busstabeller, råd og annen hjelp jeg ellers lett kunne ha Googlet.

Fremtiden skygger for nåtiden

Vi bruker større deler av tiden vår på å forberede oss på fremtiden fremfor å oppleve nåtiden. Vi springer et evig kappløp med tiden, prøver hele tiden å komme foran. Det hadde ikke hjulpet om døgnet hadde flere timer.

Til og med på ferie for å nyte livet, konstruerer du minner for deling. Du forsøker å i fremtiden kunne leve gjennom kameraets forsøk på visualisering av hvordan det ser ut på andres skjermer. Glemmer å se selv og å føle opplevelsen nå. Hva er poenget med turen dersom du ikke sitter igjen med noe?

Samfunnet har utviklet en refleks til å ta opp mobilen med en gang vi føler oss understimulert. Mobilen er ikke lengre bakgrunnsstøy, men sentral. Hvilken verdi utgjør digitale følgere eller snap streak, hva gjør det egentlig med oss når vi blendes av prestasjoner og tror det viktigste er å være smartest, flinkest, finest og få flest likes? Finnes det ikke viktigere «streaker» i livet?

Venner påstår jeg går glipp av noe uten sosiale medier. Jeg føler derimot man går glipp av noe med det. Snapchat blir en forvridd linse jeg ikke vil se livet gjennom. Det reelle livet er alt det skjøre og menneskelige mellom glansbildene vi forsøker å skape av oss selv.

Ta tiden tilbake

Se for deg et liv uten mobil. Hvor mye tid har du til overs?

Jeg rekker å lese hele bøker, tenke ferdig tanker og fullføre viktige samtaler. Jeg ser og blir sett, for øynene mine er ikke lengre lenket til en liten skjerm. Med utviklingen av touch-screen, er vi mennesker mindre i berøring med hverandre. Hvorfor kalles det sosiale medier når det bare bygger (facebook-)vegger? Vi må tørre å la oss røre av det som skjer utenfor oss selv.

Om en liten stund skal jeg ta i bruk mobilen igjen mer bevisst. Jeg vil bevare den gode tiden ved å både utnytte den og ha hviledager. Spare på mitt eget batteri, ikke mobilens.

Å vite at hvert sekund av livet er skjørt og viktig gjør livet mer meningsfylt. Jeg tror virkelig at å være lykkelig er følelsen av at livet består av mer gode enn dårlige hendelser. Jo mer du føler deg bra, desto mer smiler du og takler livet bedre. Gjør deg selv en tjeneste. Logg av.

Ta sommerferie fra telefonen.

• Slett apper du ikke trenger.
• Ikke ta bilde av absolutt alt.
• Utfordre deg selv til å spørre om veien istedenfor å bruke Google Maps.
• Sitter du på bussen og kjeder deg? Ikke dra opp mobilen. Se på de og det rundt deg. Jeg vedder på at selv om du tar den samme turen hver dag, kan du oppdage noe nytt hele tiden.
• La mobilen ligge i lommen på fest.
• Tør å snakke med fremmede og spør om hjelp og råd istedenfor å søke opp alt.Vi kan lese tonnevis av nyhetsartikler, blogger og e-bøker som kan lære oss om livet, men hva med å snakke med de rundt deg? Besøk en gammel bestemor og be om livsråd. Eller spør et barn. Du vil bli overrasket over hva du lærer. Vi må bruke hverandre, ikke bare duppedingsen i hånden vår.
• Ikke la mobilen være det siste du holder på med om kvelden. Du vil få bedre søvn om du blir trøtt av noe utenom elektronikk.
• Ikke vær så knyttet til telefonen at du sover med den. Skaff deg vekkerklokke.

NRK ytring