Folkehøgskolen ikke med i innstilling

Innstilling
fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om «Fra utenforskap til ny sjanse
– Samordnet innsats for voksnes læring»
Meld. St. 16 (2015–2016)
K o m i t e e n s f l e r t a l l, m e d l e m m e n e f r a
Arbeide r p a r t i e t , K r i s t e l ig Fol k e p a r t i , S e n t e r p a
r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i ,

merker seg at meldingen ikke omtaler folkehøgskolenes plass
og rolle i utdanningssystemet.
   F l e r t a l l e t mener dette ville vært naturlig i en stortingsmelding
om voksnes læring og innsatsen mot utenforskap. F l e r t a l l e t mener
folkehøgskolene kan spille en avgjørende rolle i mange unge menneskers liv, og
at de bidrar med kunnskap og kompetanse som både er verdifull i seg selv, og
som kan gjøre flere i stand til å fullføre videre studieløp senere.

   F l e r t a l l e t viser til forskningsprosjektet «Elevers
utbytte av folkehøgskolen» som ble gjennomført av Program for Lærerutdanning og NTNU Samfunnsforskning i
2010, og rapporten som ble overlevert Kunnskapsdepartementet i august samme år. Denne
rapporten konkluderer med at personlig modning, utvikling av selvverd og mestringsforventning, sosial
læring og forberedelse til utdanning er det viktigste utbyttet av et år på folkehøgskole.
   F l e r t a l l e t viser videre til at det har vært en dialog
mellom Folkehøgskolerådet, Kunnskapsdepartementet og IMDi om hvordan folkehøgskolene
kan bidra i integreringsarbeidet blant unge mennesker som kommer til Norge som
flyktninger, og at flere folkehøgskoler har unge flyktninger som elever i inneværende
skoleår