Frihet til å lære, bokamnmelelse
Publisert
| Oppdatert
Tore Haltli anmelder Arild Mikkelsens bok – Frihet til å lære, frilynt folkehøgskole i 150 år.
Boka ble lansert på Hamar 31. oktober. Det er et ambisiøst bokprosjekt som forfatteren har brukt fire år på.
———————-
Arild Mikkelsen. Frihet til å lære, Frilynt
folkehøgskole i 150 år
folkehøgskole i 150 år
Den store
fortellingen om folkehøgskolen
fortellingen om folkehøgskolen
Frihet
til å lære er en
oppsummering av den norske, frilynte folkehøgskolens historie. Det er et viktig
verk for norsk folkehøgskole, både som dokumentasjon av det som har vært og som
inspirasjonskilde til det som kan komme.
til å lære er en
oppsummering av den norske, frilynte folkehøgskolens historie. Det er et viktig
verk for norsk folkehøgskole, både som dokumentasjon av det som har vært og som
inspirasjonskilde til det som kan komme.
Av Tore Haltli,
rektor Sund folkehøgskole
rektor Sund folkehøgskole
Frihet til å
lære gir en historisk gjennomgang av
den frilynte folkehøgskolens historie samtidig som den prøver å si noe om hva
slags selvforståelse skoleslaget har hatt opp gjennom tiden. Den beskriver
sentrale hendelser og personer som har formet skoleslaget, og setter dette opp
mot spørsmålet som har blitt stilt utallige ganger av folkehøgskolefolk de
siste 150 årene: hva er folkehøgskole?
lære gir en historisk gjennomgang av
den frilynte folkehøgskolens historie samtidig som den prøver å si noe om hva
slags selvforståelse skoleslaget har hatt opp gjennom tiden. Den beskriver
sentrale hendelser og personer som har formet skoleslaget, og setter dette opp
mot spørsmålet som har blitt stilt utallige ganger av folkehøgskolefolk de
siste 150 årene: hva er folkehøgskole?
Folkehøgskolen har ikke eksistert i et
vakuum. Den har blitt formet i møtet med samtiden og det er noen temaer som
historisk sett har vært spesielt viktige for skoleslagets selvforståelse. I Frihet
til å lære legges det stor vekt på forholdet til religion. Fra starten og
frem til 1960-tallet er dette et tema av stor viktighet for skoleslaget. I dag
er religion igjen på dagsorden, og det er ikke vanskelig å argumentere for at
det da vil være viktig å kjenne de historiske utfordringene skoleslaget har
hatt med utgangspunktet i dette spørsmålet.
Forkjempere for demokrati
Forholdet
til staten og myndighetene har vært et annet tema som skoleslaget har jobbet
mye med. Dette har handlet om skoleslagets frihet i forhold til staten og slike
ting som hvordan skolene skulle finansieres, men det har også dreid seg om
hvordan folkehøgskolen skulle forholde seg til begreper som folk og nasjon sett
opp mot folkehøgskolens kjernebegreper om det folkelige og det nasjonale.
til staten og myndighetene har vært et annet tema som skoleslaget har jobbet
mye med. Dette har handlet om skoleslagets frihet i forhold til staten og slike
ting som hvordan skolene skulle finansieres, men det har også dreid seg om
hvordan folkehøgskolen skulle forholde seg til begreper som folk og nasjon sett
opp mot folkehøgskolens kjernebegreper om det folkelige og det nasjonale.
Forholdet til politikk og partipolitikk har
også vært noe som skoleslaget har hatt mange og sterke debatter rundt.
Folkehøgskolene har alltid vært forkjempere for demokrati og folkestyre, men de
har også i perioder nærmest vært bastioner for enkelte partier, mens de i andre
tider ikke har vært på banen i i det hele tatt i forhold til samtidens store
spørsmål. Det er for eksempel påfallende hvor lite engasjert folkehøgskolene
var i de store politiske spørsmålene i mellomkrigstiden. Det gis ingen
utfyllende forklaring på hva dette skyldtes, men det er prisverdig at en historiebok som er bestilt av
folkehøgskolen ikke legger skjul på at skoleslaget ikke alltid har stått på
barrikadene.
også vært noe som skoleslaget har hatt mange og sterke debatter rundt.
Folkehøgskolene har alltid vært forkjempere for demokrati og folkestyre, men de
har også i perioder nærmest vært bastioner for enkelte partier, mens de i andre
tider ikke har vært på banen i i det hele tatt i forhold til samtidens store
spørsmål. Det er for eksempel påfallende hvor lite engasjert folkehøgskolene
var i de store politiske spørsmålene i mellomkrigstiden. Det gis ingen
utfyllende forklaring på hva dette skyldtes, men det er prisverdig at en historiebok som er bestilt av
folkehøgskolen ikke legger skjul på at skoleslaget ikke alltid har stått på
barrikadene.
Et viktig aspekt av skoleslagets
selvforståelse er at folkehøgskolene alltid har hatt en viktig kulturpolitisk
rolle. Dette har gjort at folkehøgskolen har vært aktiv i flere av de store
kulturkampene de siste 150 årene. Når vi får en slik historisk gjennomgang som
i Frihet til å lære, er det fascinerende å se hvordan folkehøgskolen har
vekslet mellom å innta en radikal og konservativ holdning til stridsspørsmålene
i samtiden, og det er slett ikke slik at folkehøgskolen alltid har valgt den
siden som vant.
selvforståelse er at folkehøgskolene alltid har hatt en viktig kulturpolitisk
rolle. Dette har gjort at folkehøgskolen har vært aktiv i flere av de store
kulturkampene de siste 150 årene. Når vi får en slik historisk gjennomgang som
i Frihet til å lære, er det fascinerende å se hvordan folkehøgskolen har
vekslet mellom å innta en radikal og konservativ holdning til stridsspørsmålene
i samtiden, og det er slett ikke slik at folkehøgskolen alltid har valgt den
siden som vant.
For folkehøgskolene har det alltid vært helt
avgjørende å beholde friheten, og da spesielt den pedagogiske friheten. Dette
var en kjernesak for de første folkehøgskolene og det er for mange også i dag
den enkeltsaken som er viktigst. Dette temaet belyses grundig i flere av
kapitlene i boken, og Arild Mikkelsen trekker noen fine linjer som viser
hvordan denne kampen for pedagogisk frihet henger sammen med forholdet til
kristendom, staten, politikken og kulturkampen. På denne måten lager han et
helhetlig bilde av et skoleslag som ikke på tross av, men på grunn av sitt
mangfold fortsatt er livskraftig.
avgjørende å beholde friheten, og da spesielt den pedagogiske friheten. Dette
var en kjernesak for de første folkehøgskolene og det er for mange også i dag
den enkeltsaken som er viktigst. Dette temaet belyses grundig i flere av
kapitlene i boken, og Arild Mikkelsen trekker noen fine linjer som viser
hvordan denne kampen for pedagogisk frihet henger sammen med forholdet til
kristendom, staten, politikken og kulturkampen. På denne måten lager han et
helhetlig bilde av et skoleslag som ikke på tross av, men på grunn av sitt
mangfold fortsatt er livskraftig.
Et
referanseverk for folkehøgskolen
Frihet til å lære har potensiale til
å bli et referanseverk for folkehøgskolen i årene framover. Den er delt inn i
tre hoveddeler som hver dekker omtrent 50 år av historien. Hver del innledes
med velformulerte, små kulturhistoriske essays. I tillegg har boken en rekke
gode portretter av pionerene i norsk folkehøgskole. Alle kapitlene kan leses
som frittstående tekster og de har gode overskrifter som gjør det lett å finne
det man leter etter.
å bli et referanseverk for folkehøgskolen i årene framover. Den er delt inn i
tre hoveddeler som hver dekker omtrent 50 år av historien. Hver del innledes
med velformulerte, små kulturhistoriske essays. I tillegg har boken en rekke
gode portretter av pionerene i norsk folkehøgskole. Alle kapitlene kan leses
som frittstående tekster og de har gode overskrifter som gjør det lett å finne
det man leter etter.
Arild Mikkelsen har skrevet Frihet til å lære. Han har neppe skrevet
noe bedre enn dette om norsk folkehøgskole tidligere. Teksten er lett å lese og
gjennomsyret av et ekte engasjement for skoleslaget kombinert med en kritisk,
intellektuell redelighet.
noe bedre enn dette om norsk folkehøgskole tidligere. Teksten er lett å lese og
gjennomsyret av et ekte engasjement for skoleslaget kombinert med en kritisk,
intellektuell redelighet.
———————
Frihet til å lære (Innbundet)
Frilynt folkehøgskole i 150 år
|
Forfatter:
|
|
|
Innbinding:
|
Innbundet
|
|
Utgivelsesår:
|
|
|
Antall sider:
|
448
|
|
Innhold:
|
Illustrert
|
|
Forlag:
|
Cappelen Damm, Akademisk
|
|
Språk:
|
|
|
Pris: 498,- kr
|
|