Fra VG – En skole for hele livet

Publisert 30.11.2014 | Oppdatert 22.05.2017

I Norge finnes bare én eneste skole som lærer deg kunsten å tenke selv, skriver Dagfinn Nordbø i en lang kommentar i dagens VG.

En skole for hele livet

I Norge finnes bare én eneste skole som lærer deg kunsten å tenke selv.

Den blåblå regjeringens forslag om å kutte i folkehøgskolene ble ikke akseptert av budsjettkameratene. De skarve 35 millionene det var snakk om, ville likevel utgjort et betydelig beløp for et skoleslag som allerede er hardt presset. Tidsånden sier jo at vi alle skal knele for effektivitet, egoisme og grådighet - det stikk motsatte av hva folkehøgskolene står for. Nå skal vi ikke se bort fra at akkurat dette kuttet var en lavthengende frukt, bevisst plassert for at budsjettkameratene skulle kunne få sole seg i kredd for sine grunnleggende verdier. Uansett ble kuttet droppet, og godt er det. For, har du noensinne truffet en folkehøgskoleelev som angret på sitt valg? Neppe.

Antiskolen

Det unike med folkehøgskolene er at de faktisk er innrettet etter hvordan unge mennesker er skrudd sammen. Eller rettere sagt, ikke skrudd sammen: I årene før 20 er identiteten din i fri flyt, du er en kasteball i en orkan av press og forventninger. I dag forventes det at 16-åringer skal ha en klar formening om hvem de er, og en stødig plan for hva slags yrkesliv de vil ha som voksne. Å velge feil kan bli en smertefull og økonomisk kostbar opplevelse. Nettopp der kommer folkehøgskolen inn, og tilbyr et år med læring som kanskje er den eneste som virkelig betyr noe: Hvordan du blir et selvstendig tenkende menneske. Etter videregående var jeg selv blitt vant til å passivt konsumere alt læreren messet fra kateteret, for så å gulpe det opp igjen på eksamen. Folkehøgskolen kom derfor som et sjokk - men et positivt sjokk.

Prosjektlæring

På Buskerud Folkehøgskole fantes ikke tradisjonell undervisning, bortsett fra i enkelte valgfag. Undervisningen ble organisert etter prinsipper fra den danske pedagogen Illeris og den latinamerikanske Paolo Freire. Vi skapte selv våre egne prosjekter, og gjennomførte dem under veiledning fra lærerne. Best husker jeg da min gruppe laget en fotoutstilling om uteliggernes liv i hovedstaden. Bildene ble stilt ut på Husbåten, som da var et av de få overnattingstilbudene for hjemløse. På utstillingen kom Dagbladets Arne Skouen, og hans rosende ord glemmer jeg aldri. Å bli anerkjent av en så ruvende personlighet, å bli sett for det man gjør - det gjør noe med deg når du er ung. Nettopp dette er hva folkehøgskolene gir deg. Du blir sett. Du blir hørt. Du bli satt pris på. Du blir ikke spurt om hva du har lest eller pugget, men hva du vil, og hva du tror på - og, aller best, du får sjansen til å tenke over hva du vil.

Radikal

Min skole var nok langt mer radikal enn mange andre folkehøgskoler, og mye er endret der siden 1980. Vi hadde allmøte som skolens høyeste organ. Alt ble besluttet i et demokratisk felleskap. Tre lærere delte på rektorstillingen, som gikk på omgang. Vi lærte at alt vi gjorde, var et resultat av våre egne beslutninger. Kanskje det kunne vært nyttig lærdom også for unge som gikk inn i for eksempel finansnæringene? Har en aksjespekulant kunnskap om at hans handlinger faktisk får konsekvenser for andre mennesker? Eller hva med en legemiddelpusher? Eller en sladderjournalist? At hans handlinger kan frarøve andre mennesker livet? Trolig ikke. I dag sitter millioner av mennesker og innbiller seg at hva de gjør ikke får konsekvenser, så lenge de ikke ser dem eller blir konfrontert med dem. De sitter i dyre kontorer og trykker på noen taster. Noen blir rike, mens ofrene får hele livet ruinert av spekulative medisiner, eller kyniske spareprodukter, satt sammen for at konsekvensene skal skjules så godt som mulig. Kapitalen har jo ingen moral, bare logikk.

Vær deg selv

I folkehøgskolen lærer du at dine handlinger er moralsk gode eller dårlige. Du lærer å leve tett sammen med andre, for første gang er du ute av redet og må oppføre deg som et selvstendig menneske. Du lærer å være deg selv, du blir iallfall rettledet på veien dit. Det er å lære for livet.
Folkehøgskolen i Norge feiret i år sitt 150-årsjubileum. Slik verden ser ut i dag, kan vi virkelig trenge slike skoler de neste 1500 årene også.

Klippet fra VG 30. november 2015

Nei til kutt for folkehøgskolene

I Norge finnes bare én eneste skole som lærer deg kunsten å tenke selv, skriver Dagfinn Nordbø i en lang kommentar i dagens VG.

En skole for hele livet
I Norge …finnes bare én eneste skole som lærer deg kunsten å tenke selv.

Den blåblå regjeringens forslag om å kutte i folkehøgskolene ble ikke akseptert av budsjettkameratene. De skarve 35 millionene det var snakk om, ville likevel utgjort et betydelig beløp for et skoleslag som allerede er hardt presset. Tidsånden sier jo at vi alle skal knele for effektivitet, egoisme og grådighet – det stikk motsatte av hva folkehøgskolene står for. Nå skal vi ikke se bort fra at akkurat dette kuttet var en lavthengende frukt, bevisst plassert for at budsjettkameratene skulle kunne få sole seg i kredd for sine grunnleggende verdier. Uansett ble kuttet droppet, og godt er det. For, har du noensinne truffet en folkehøgskoleelev som angret på sitt valg? Neppe.
Antiskolen
Det unike med folkehøgskolene er at de faktisk er innrettet etter hvordan unge mennesker er skrudd sammen. Eller rettere sagt, ikke skrudd sammen: I årene før 20 er identiteten din i fri flyt, du er en kasteball i en orkan av press og forventninger. I dag forventes det at 16-åringer skal ha en klar formening om hvem de er, og en stødig plan for hva slags yrkesliv de vil ha som voksne. Å velge feil kan bli en smertefull og økonomisk kostbar opplevelse. Nettopp der kommer folkehøgskolen inn, og tilbyr et år med læring som kanskje er den eneste som virkelig betyr noe: Hvordan du blir et selvstendig tenkende menneske. Etter videregående var jeg selv blitt vant til å passivt konsumere alt læreren messet fra kateteret, for så å gulpe det opp igjen på eksamen. Folkehøgskolen kom derfor som et sjokk – men et positivt sjokk.

Prosjektlæring
På Buskerud Folkehøgskole fantes ikke tradisjonell undervisning, bortsett fra i enkelte valgfag. Undervisningen ble organisert etter prinsipper fra den danske pedagogen Illeris og den latinamerikanske Paolo Freire. Vi skapte selv våre egne prosjekter, og gjennomførte dem under veiledning fra lærerne. Best husker jeg da min gruppe laget en fotoutstilling om uteliggernes liv i hovedstaden. Bildene ble stilt ut på Husbåten, som da var et av de få overnattingstilbudene for hjemløse. På utstillingen kom Dagbladets Arne Skouen, og hans rosende ord glemmer jeg aldri. Å bli anerkjent av en så ruvende personlighet, å bli sett for det man gjør – det gjør noe med deg når du er ung. Nettopp dette er hva folkehøgskolene gir deg. Du blir sett. Du blir hørt. Du bli satt pris på. Du blir ikke spurt om hva du har lest eller pugget, men hva du vil, og hva du tror på – og, aller best, du får sjansen til å tenke over hva du vil.

Radikal
Min skole var nok langt mer radikal enn mange andre folkehøgskoler, og mye er endret der siden 1980. Vi hadde allmøte som skolens høyeste organ. Alt ble besluttet i et demokratisk felleskap. Tre lærere delte på rektorstillingen, som gikk på omgang. Vi lærte at alt vi gjorde, var et resultat av våre egne beslutninger. Kanskje det kunne vært nyttig lærdom også for unge som gikk inn i for eksempel finansnæringene? Har en aksjespekulant kunnskap om at hans handlinger faktisk får konsekvenser for andre mennesker? Eller hva med en legemiddelpusher? Eller en sladderjournalist? At hans handlinger kan frarøve andre mennesker livet? Trolig ikke. I dag sitter millioner av mennesker og innbiller seg at hva de gjør ikke får konsekvenser, så lenge de ikke ser dem eller blir konfrontert med dem. De sitter i dyre kontorer og trykker på noen taster. Noen blir rike, mens ofrene får hele livet ruinert av spekulative medisiner, eller kyniske spareprodukter, satt sammen for at konsekvensene skal skjules så godt som mulig. Kapitalen har jo ingen moral, bare logikk.

Vær deg selv
I folkehøgskolen lærer du at dine handlinger er moralsk gode eller dårlige. Du lærer å leve tett sammen med andre, for første gang er du ute av redet og må oppføre deg som et selvstendig menneske. Du lærer å være deg selv, du blir iallfall rettledet på veien dit. Det er å lære for livet.
Folkehøgskolen i Norge feiret i år sitt 150-årsjubileum. Slik verden ser ut i dag, kan vi virkelig trenge slike skoler de neste 1500 årene også

Blogg/Folkehøgskolen

Fra VG – En skole for hele livet

Kommentarer

Bloggarkiv