Emma Holten fra det danske magasinet Friktion, tatt av Cecilie Bødker Jensen

Hva gjør man når man er 19-20 år og oppdager at noen har lagt ut nakenbilder av en på nettet? Og når mailboksen er full av ekle kommentarer av typen: «Vet foreldrene dine at du er en hore?» og «Send meg flere nakenbilder, ellers sier jeg fra til sjefen din.»
Dette var hva den danske kvinden Emma Holten opplevde i 2011. Bilder av henne fra hun var 17 og 19 år var lagt ut på en såkalt hevnpornonettside – en side der menn legger ut nakenbilder av kvinner sammen med opplysninger om kvinnens navn, kontaktinformasjon, navnet på foreldrene hennes og/eller på arbeidsplassen hennes. Bildene kommer enten fra menn som vil hevne seg på ekskjærester, eller andre kvinner de kjenner, eller de stammer fra at kvinnens PC eller telefon har vært hacket.
Felles for alle bildene er at kvinnene ikke hadde noe ønske om å ha nakenbildene deres på nett. Og felles for dem som titter på bildene, utover at de er menn, er at de finner nytelse i en kvinnes ydmykelse.

«Vet foreldrene dine at du er en hore?»
For det er ydmykelsen som er det sentrale med de såkalte hevnpornonettsidene, ikke nakenbildene. Det er tross alt ingen mangel på nakenbilder som er lagt ut av kvinner helt frivillig og man kan finne tusener og millioner av dem på nettet om man vil.
Mennene som bruker disse hevnpornonettstedene, mennene som tar kontakt med kvinnene som har fått bildene sine klint ut på nettet, nyter ydmykelsen som de antar kvinnen går igjennom. I følge Emma Holten så var det alle slags menn som tok kontakt med henne.

Lad mig her notere at beskeder som disse kommer fra mænd over hele verden, i alle aldersgrupper. Familiefædre, teenagedrenge, universitetsstuderende. Det eneste de havde tilfælles var, at de alle sammen var mænd.

Ta kroppen tilbake
Emma Holten var ikke spesielt flau over kroppen sin før dette begynte. Ikke hadde hun problemer med nakenhet, heller. Men etterhvert begynte hun å kjenne at hennes forhold til egen kropp endret seg og hun fikk behov for å ta kroppen tilbake. Behov for å stoppe ydmykelsene.

Hun skrev et fantastisk flott essay i magasinet Friktion der hun selv er medredaktør. Det betød at hun hadde full kontroll over hvordan saken hennes ble behandlet. Denne kontrollen hadde hun behov for for hun stoppet ikke med å skrive et sterkt essay – hun fikk også en fotograf til å ta nakenbilder av seg.

Les Emma Holtens essay Samtykke her. 

Nakenbilder mot nakenbilder
Man kan kanskje spørre seg hvordan man kan bekjempe nakenbilder med nakenbilder, men poenget er at hun ikke nødvendigvis bekjemper nakenbildene i seg selv, men mennenes bruk og reaksjoner på nakenbildene. Hvorfor skal det være flaut for henne å være naken på nett? Hvorfor skal hennes foreldre synes at hun er ei hore? Hvorfor skal hennes sjef gi henne sparken?
Ved å ta disse nakenbildene, som på ingen måte er seksualiserte, så tar hun eierskapet til kroppen og sin egen nakenhet tilbake.

Politisk kunst
Dette er flott politisk kunst i en verden der kvinner (fortsatt) undertrykkes for deres seksualitet og deres kropp. I en verden der stadig flere stemmer roper ut og roper høyt om hverdagssexismen som hevnporno er en del av, men der også stadig flere kvinner forsøkes ydmyket med deres egen nakenhet, nå sist da en del internasjonalt kjente kvinner fikk deres iCloud-kontoer hacket og nakenbilder spredd på nettet.
Reaksjonen når man ser alle disse motvillige nakenbildene, nå sist sett nettopp når nakenkjendisbildene ble omtalt, er ofte at kvinnene må slutte å ta nakenbilder. Litt på samme måte som man sier at kvinner må slutte å kle seg i korte skjørt, slutte å drikke seg fulle og slutte å gå hjem sent på kvelden dersom de vil unngå å bli voldtatt.
Emma Holten gjør det motsatte og det er det som gjør dette kunstprosjektet så flott. Hun sier fra at det ikke er noe galt i å være naken. Det er intet flaut med kroppen hennes. Ingenting å skjemmes over. Det som er galt er at det finnes menn som legger ut disse bildene. Og at det finnes menn som nyter å forestille seg akkurat hvor ydmyket kvinnene blir – menn som gjerne bidrar til ydmykelsen ved å ta kontakt med foreldre og sjefer og kvinnene selv.

Danske medier
Danske medier gikk i selvsving da dette kunstprosjektet ble publisert. Nettsidene til Friktion krasjet og Ekstrabladet – som hver dag har en naken jente på side 9 – smekket opp bildene av Emma Holten på deres nettsider.
Det som var verre var alle journalistene som kun ønsket å skrive om problemene rundt hevnporno dersom de kunne få Emma Holten til å fortelle om det som hadde skjedd med henne. Hevnporno var altså ikke viktig nok for dem til at de ville skrive en artikkel om det, med mindre de også kunne få lov å grafse litt i privatlivet til Emma Holten. Dette på tross av at mange tusen kvinner rammes av hevnporno hvert år. Og på tross av at Emma Holten tilbø seg å bidra med noe av all den bakgrunnsinformasjonen rundt hevnporno som hun har samlet sammen de siste tre årene.
Emma Holten fikk nok og skrev et interessant leserinnlegg i Information om hvordan danske medier kun vil skrive om et alvorlig problem som hevnporno dersom de kan få en kvinne til å fortelle sin triste historie. Det er ofrene som skal blottlegges – ikke overgriperne eller det systematiske overgrepet.

Måden, jeg blev kontaktet på, var venlig, men blottet for omtanke for, at jeg i forvejen som offer var meget udsat. Og at blive eksponeret i alle danske fjernsyn uden nogen form for redaktionel kontrol medfører risici. At jeg kunne publicere artiklen i Friktion, hvor jeg selv er redaktør og har kontrol over alle dele af formidlingsprocessen, var en central del af min beslutning om at gøre noget så personligt til noget politisk.

Det kan virke harmløst, og jeg havde valget at sige nej til journalisterne. Men mine oplevelser fortæller desværre en større og mere forstemmende historie om, hvordan danske medier formidler historier om overgreb. Det er med ofret og ofrets person i fokus, mens de, der begår de altødelæggende handlinger, sjældent granskes. 

Les Emma Holtens leserinnlegg i Information.

Hvem driver med hevnporno?
Mediene burde være mer interesserte i hvem som legger ut hevnporno, hvem som drifter hevnpornonettstedene og hvem som nyter å se på disse ufrivillige bildene, men det er de i liten grad. Derfor vet vi lite om overgriperne og titterne, dessverre.
Men man kan jo lure på hva som går gjennom hodet på en person som finner nytelse i å se på bildene av en kvinne som helst ikke vil at han, og tusenvis av andre menn, skal se på disse bildene. Hvilken nytelse får han av å kontakte denne kvinnen og av å plage henne?
Når vi diskuterer hvordan kvinner kan unngå å bli ofre for hevnporno så mener jeg at vi går i feil retning. Vi bør diskutere hvordan vi kan unngå at menn legger ut bilder av ekskjæresten og at andre menn finner det for godt å plage henne.
Og vi skal på ingen måte fortelle unge (eller eldre) kvinner at de skal være flaue over kroppene deres eller at nakenhet er galt.

Litt statistikk om hevnporno