Folkehøgskolen gir økt læringsglede og faglig utbytte.
Publisert
| Oppdatert
Læringsglede er viktig.
Folkehøgskolene gir både økt læringsglede og faglig utbytte.
Dannelse i fag
I skoleåret 2013-14 gjennomførte 25 skoler prosjektet «Dannelse i fag», og som en en del av prosjektet besvarte både lærere og elever en større undersøkelse med fokus på dannelse og undervisning. Det var totalt 1036 elever som besvarte undersøkelsen i april 2014. Fra undersøkelsen fikk vi data som bekreftet hva forskning i Danmark og Sverige kan vise til; nemlig at folkehøgskolen kan utgjøre en signifikant forskjell for elevenes forhold til læring, kunnskap og skole.
Man kan her vise til den danske Effektanalysen fra 2013: http://ffd.dk/information/aktuelt/2013/effektundersoegelse og de svenske studier om «Folkbildningens samhällnytta 2007-2010»:
http://www.oru.se/Forskning/Forskningsmiljoer/miljo/ENT/Informatik/Forskningsprojekt/Forskningsprojekt/?rdb=604 hvorav de viktigste resultatene ble publisert i boka «Nyttan med folklig bildning» http://www.nordicacademicpress.com/bok/nyttan-med-folklig-bildning/
Jeg vil i dette innlegget kort gjøre rede for noen av de elevresultater fra vår egen undersøkelse som er relatert til økt læringsglede og faglig utbytte. Selve undersøkelsen elevene besvarte finner du her: http://1drv.ms/1qiMG8O
Økt læringsglede
En påstand elevene skulle ta stilling til i undersøkelsen var «Jeg har fått en mer positiv holdning til læring.».
Elevene valgte mellom fire svaralternativ.
1 – uenig
2 – delvis uenig
3 – delvis enig
4 – enig
Som man ser av svarene nedenfor svarer hele 72, 1% av elevene at de er enige om at året på folkehøgskolen har gjort at de «har fått en mer positiv holdning til læring».
 |
| Fig. 1: Elevsvar_total _mer positiv holdning til læring |
Og dersom man går mer differensiert inn i tallmaterialet vil man se at dette gjelder begge kjønn – og uavhengig av om de har fullført videregående skole eller ikke. Den positive effekten av folkehøgskolen er tilstede uavhengig av disse faktorer.
Økt læringsglede for alle elever – også for de elever som ikke har fullført videregående skole.
Tallene nedenfor indikerer faktisk at de elever som ikke har bestått videregående skole får en enda større positiv effekt i deres relasjon til læring etter et år ved folkehøgskole.
Total – Alle folkehøgskoleelever
Gruppe 1 – Elever med fullført VGS
Gruppe 2 – Elever som ikke har fullført VGS
Av elevene som har fullført VGS svarer 72% at de er delvis enig eller enige i påstenden om at «Jeg har fått en mer positiv holdning til læring», mens tallet for den elevgruppen som ikke har fullført VGS er hele 76%. Det betyr at 3 av 4 elever som ikke har fullført VGS får en mer positiv holdning til læring etter et år på folkehøgskole, noe som kan spille en avgjørende rolle for deres fremtidige skolegang – enten målet er å fullføre VGS eller videre studier.
 |
| Fig.2: Elevsvar_total vs VGS_mer positiv holdning til læring |
Økt læringsglede for både jenter og gutter.
Tallene viser også at både jenter og gutter får økt læringsglede av et år på folkehøgskolen. 72% hos både guttene og jentene svarer at de er enige om at de har fått en ner positiv holdning til læring, men man kan se at guttene svarer «enig» i noe større grad enn jentene (31% vs. 28%).
Total – Alle folkehøgskoleelever
Gruppe 1 – Gutter
Gruppe 2 – Jenter
 |
| Fig. 3: Elevsvar_total vs kjønn_mer positiv holdning til læring |
Hvorfor læringsglede?
Det å skape læringsglede er et komplekst arbeid, og her mener jeg man må se hele den unike læringsarenaen som folkehøgskolen kan tilby under ett, inkludert internatet og det sosialpedagogiske arbeidet. Men jeg har lyst til å trekke frem noen tall som fra undersøkelsen som jeg tror kan belyse enkelte biter av puslespillet.
Demokrati i undervisningen.
Elever liker å kunne bidra aktivt i undervisningen. Tabellen nedenfor viser at 72,3% av elevene er enige i påstanden om at «Undervisningen er et godt eksempel på demokrati».
Elevene valgte mellom fire svaralternativ.
1 – uenig
2 – delvis uenig
3 – delvis enig
4 – enig
 |
| Fig. 4: Elevsvar_total_demokrati |
Og dersom man ser en demokratisk undervisningsform i sammenheng med at hele 89,9% av elevene er enige at de blir behandlet med respekt (se fig. 5 nedenfor), så er aner man konturene av en læringsarena hvor elev og lærer er likeverdige parter i et levende vekselsspill.
Elevene valgte mellom fire svaralternativ.
1 – uenig
2 – delvis uenig
3 – delvis enig
4 – enig
 |
| Fig. 5: Elevsvar_total_respekt |
Faglig utbytte
Selv om folkehøgskolen har et overordnet fokus på allmenndanning og folkeopplysning (jmf. Folkehøyskoleloven §1), så får elevene også et solid faglig utbytte. Når man da vet at elevene samtidig setter pris på internatlivet og det sosialpedagogiske arbeid – som gjør at de opplever sosial blomstring – kan man virkelig snakke om «two for the price of one».
Selv om ikke det finnes eksamen eller karakterer i folkehøgskolen finnes det svært dyktige og skolerte lærere som underviser i innenfor en særegen læringsarena. 81,6 % av elevene sier seg enige påstanden om at «Jeg får mye ny kunnskap i faget.»
Elevene valgte mellom fire svaralternativ.
1 – uenig
2 – delvis uenig
3 – delvis enig
4 – enig
 |
| Fig. 5: Elevsvar_total_kunnskap |
Folkehøgskolen – et år kan forandre mye.
Et av slagordene til folkehøgskolene er «Et år kan forandre mye» – og resultatene fra prosjektet «Dannelse i fag» bekrefter dette. Her kan man oppleve personlige vekst, sosialt samvær, høyt faglig utbytte og økt læringsglede.
Sindre Vinje
Rådgiver
Folkehøgskoleforbundet