Pressemelding fra folkehøgskolene
Publisert
| Oppdatert
Kunnskapsløst om folkehøgskolene
– Unge Høyre på Vestlandet viste i helga sin kunnskapsløshet
om norske folkehøgskoler da de satte spørsmålstegn ved det akademiske utbyttet
man får av et folkehøgskoleår, sier Dorte Birch, daglig leder ved
Informasjonskontoret for folkehøgskolen.
om norske folkehøgskoler da de satte spørsmålstegn ved det akademiske utbyttet
man får av et folkehøgskoleår, sier Dorte Birch, daglig leder ved
Informasjonskontoret for folkehøgskolen.
 |
| Dorte Birch og Tor Grønvik |
Statsstøtten til norske folkehøgskoler er halvparten av det
tallet de påstår. Det mest graverende er likevel at de ikke har satt seg inn
den læringen som foregår på folkehøgskolene, sier Birch.
tallet de påstår. Det mest graverende er likevel at de ikke har satt seg inn
den læringen som foregår på folkehøgskolene, sier Birch.
De to tilleggspoengene man i dag får for å fullføre et år på
folkehøgskole, kom som et resultat av kompetanseprosjektet
Kunnskapsdepartementet tok initiativ til og gjennomførte på norske
folkehøgskoler. Tre års dokumentasjon ga grundig kunnskap om læringsutbyttet på
folkehøgskolene. Det var bakgrunnen for at Stortinget i 1997 vedtok å innføre
tilleggspoengene for et folkehøgskoleår, på lik linje med førstegangstjeneste i
forsvaret.
folkehøgskole, kom som et resultat av kompetanseprosjektet
Kunnskapsdepartementet tok initiativ til og gjennomførte på norske
folkehøgskoler. Tre års dokumentasjon ga grundig kunnskap om læringsutbyttet på
folkehøgskolene. Det var bakgrunnen for at Stortinget i 1997 vedtok å innføre
tilleggspoengene for et folkehøgskoleår, på lik linje med førstegangstjeneste i
forsvaret.
– NTNU-rapporten som kom i 2010, bekrefter noe av det samme
som kompetanseprosjektet fant. Den viser at en viktig lærdom man sitter igjen
med etter et år på folkehøgskole er samarbeidskompetanse, sier Tor Grønvik,
daglig leder for Informasjonskontor for kristen folkehøgskole. – Denne
kompetansen er etterspurt i det moderne arbeidslivet, og nesten enhver
stillingsannonse inneholder ord som samarbeid, kontaktskapende,
relasjonsorientert eller teamarbeid, sier Grønvik.
som kompetanseprosjektet fant. Den viser at en viktig lærdom man sitter igjen
med etter et år på folkehøgskole er samarbeidskompetanse, sier Tor Grønvik,
daglig leder for Informasjonskontor for kristen folkehøgskole. – Denne
kompetansen er etterspurt i det moderne arbeidslivet, og nesten enhver
stillingsannonse inneholder ord som samarbeid, kontaktskapende,
relasjonsorientert eller teamarbeid, sier Grønvik.
En undersøkelse fra TNS-Gallup, gjennomført i februar i år,
viser også at ledere som kjenner til folkehøgskole er svært positive til
skoleslaget, og at de som har ansatt medarbeidere med folkehøgskolebakgrunn er
mer positive til skoleslaget enn de som ikke har gjort det.
viser også at ledere som kjenner til folkehøgskole er svært positive til
skoleslaget, og at de som har ansatt medarbeidere med folkehøgskolebakgrunn er
mer positive til skoleslaget enn de som ikke har gjort det.
– Folkehøgskoler er et skoleslag som har eksistert i Norge i
150 år. Vi mener at motivasjon er viktigere for varig læring enn pugging frem
til en eksamen. På folkehøgskole lærer man gjennom en praktisk tilnærming til
fagene. Derfor er det naturlig at de som lærer japansk drar til Japan, de som
studerer sosiologi på gateplan faktisk prøver å bo på gata og at fotoelevene
tar bilder, sier Birch.
150 år. Vi mener at motivasjon er viktigere for varig læring enn pugging frem
til en eksamen. På folkehøgskole lærer man gjennom en praktisk tilnærming til
fagene. Derfor er det naturlig at de som lærer japansk drar til Japan, de som
studerer sosiologi på gateplan faktisk prøver å bo på gata og at fotoelevene
tar bilder, sier Birch.
Lenke til forskningsrapporten fra NTNU:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2010/rapport-om-elevers-utbytte-av-forlkehogs.html?id=613095
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2010/rapport-om-elevers-utbytte-av-forlkehogs.html?id=613095