– Om folkehøgskolen og nytteverdi-

Sindre Findal Vinje

Den første folkehøgskolen så sitt lys i 1844 og ble etablert med basis i tanker og ideer fra den danske pedagog og teolog Nikolai F.S. Grundtvig. I Norge åpnet Sagatun Folkehøgskole i 1864. I dag er det 78 norske folkehøgskoler med ca. 7000 elever på langkurs (årskurs) og 18.000 elever på kortkurs som er av ulik varighet.
Det er et andre ord et tradisjonsrik skoleslag – et skoleslag fylt med kjente norske kulturbærere opp gjennom tidene. Bjørnstjerne Bjørnson er vel det mest kjente eksempel.

Unge Høyre på Vestlandet sjokkerte de fleste denne våren, da de vedtok å kutte en helt nødvendig forutsetning for driften av folkehøgskolene; statsstøtten. Denne støtten utgjør ikke mer enn ca. 75 % av lønnsmidlene til personalet på skolen – men er helt nødvendig for at skolepengene ikke skal diskriminere alle uten en velfødd lommebok. Idealet er at alle skal ha mulighet til å ta et år på folkehøgskole.

Fylkesleder i Møre og Romsdal uttalte følgende til Dagbladet:

–Jeg er usikker på hvilke akademiske kvalifikasjoner det gir å stå på ski i Alpene, eller å lære å hekle et år. Likevel får disse ungdommene to tilleggspoeng. Dette synes jeg ikke er rettferdig overfor de andre elevene som skal konkurrere om de samme studieplassene.

Og Morten Landråk Asbjørnsen, fylkesleder i Rogaland Unge Høyre fulgte opp med følgende:
– Vi må prioritere. Handlingsrommet blir stadig mindre, og det haster med at flere må komme seg ut i arbeid. Da har vi ikke råd til at ungdom skal «finne seg selv» på statens regning.

Folkehøgskolen kom på dagsorden og den 31. mars var Marit Asheim og Solveig Kloppen i Dagsnytt 18, der de møtte Line Hammersland Mjelde fra Hordaland Unge Høyre til debatt.

Kristian Tonning Riise, sentralstyremedlem i Unge Høyre og prosjektmedarbeider i Cevita, tok også til motmæle den 3. april, mot sine venner i Unge Høyre på Vestlandet, med sin artikkel «Hvilke nytteverdi har folkehøgskolen?». Men han mente samtidig at folkehøgskolen, som alle andre, måtte tåle at forstørrelsesglasset ble rettet mot seg – og ønsket en debatt om folkehøgskolene velkommen. http://www.minervanett.no/hvilken-nytteverdi-har-folkehogskolene/

Læring og nytteverdi

Det er altså folkehøgskolens nytteverdi man etterspør. Det har blitt gjort flere studier på dette i Norden, med betydelige bidrag både fra Norge, Sverige og Danmark. Samtidig vil enkelte sette et likhetstegn mellom nytteverdi og læring. Hva lærer elevene på folkehøgskolen, og er det de lærer noe nyttig?

Læringsarenaen

Folkehøgskolen har en unik læringsarena i det at elevene bor, studerer og lever på skolen. I norske folkehøgskoler bor alle elevene på internat. Her får de både botrening, utfordringer og mestringsopplevelser av sosial og praktisk art. Det gjør noe med et menneske når man skal klare å bo sammen med en annen på 12 kvm ett helt skoleår.
Internatordningen gjør at elevene tilbringer mer tid på skolen enn hva normalt er på andre skoler. De blir inkludert i et fellesskapet uavhengig av ferdigheter – dette er en skole som er åpen for alle. En studie fra Sverige (Lärande boende? En kartläggning av folkhögskolans internat 2013) bekrefter internatets positive sosiale egenskaper, samt elevens relasjon til fag og skole. http://www.folkbildning.se/Rapporter-publikationer/Ovriga-rapporter/Ovriga-rapporter-2013/Larande-boende-En-kartlaggning-av-folkhogskolans-internat/

Ringerike folkehøgskole har slagordet «Skolen som aldri sover» – som belyser noe av kjernen i det unike med pedagogikken og læringsarenaen i folkehøgskolen. Elevene lærer sosialt og faglig, hele tiden – om seg selv, andre og om sin egen plass i fellesskapet.
I Danmark kan man finne omfattende materiale om «samværets betydning» ved å ta en titt på nettsidene til Folkehøjskolernes Forening i Danmark: http://ffd.dk/paedagogisk-udvikling/samvaerets-betydning/publikationer-og-relevante-dokumenter

Two for the price of one

Folkehøgskolen har svært mange høyt kompetente lærere innenfor en større bukket av fag. Kommende elever kan velge mellom 300 linjefag fordelt på 78 skoler.
Men selv om eleven kan velge et år med full faglig fordypning er det et ett utrykk som sier «undervisning med fag, og undervisning i fag». I folkehøgskolen underviser man med fag. I elevens dannelsesprosess blir faget et av verktøyene. Hver elev får utfordret seg selv ut fra sine forutsetninger – i dannelsesprosesser og fag. Jeg synes det amerikanske begrepet «Two for the price of one» er dekkende.

Har man karakteren og danningsideene som ledestjerne, blir den pedagogiske praksis forskjøvet fra å undervise i fag, der karakterene hører hjemme, til å og undervise med fag (Klonteig 1999).
Som nevnt ovenfor gir folkehøgskolens læringsmiljø med internatordningen elvene mulighet til sosial mestring. En arena for sosial og faglig mestring – «Two for the price of one».

Den svenske filosof Hans Larsson skrev en gang noen kloke ord i boka «Intuition – Noen ord om diktning og vetenskap» fra 1892 som kan være passende: Den teoretiske kunnskapen er død. Det er først når den får kontakt med livet at den kan slå røtter.

Dannelse og allmenndannelse – 10 kompetanser

§1 i Lov om folkehøgskoler står det «Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning.».

«Folkehøgskolens store dannelsesprosjekt» hører man til stadighet. Hva er dette dannelsesprosjektet? Er det mulig å gi en kort definisjon av dannelse?
En måte å ta tak i begrepet er å dele det opp i ulike kompetanser. Det vil si at man her tolker dannelse som summen av et sett med kompetanser. Under et nordisk seminar i 2013 «Nyttan med folklig bildning – i nytt ljus» kom en arbeidsgruppe frem til følgende forslag:

• Verdensborgeren (internasjonalt perspektiv)
• Samhandlingskompetanse
• Etisk kompetanse (etisk refleksjon)
• Vurderingskompetanse (selvvurdering – faglig og personlig)
• Analytisk kompetanse
• Prosjektkompetanse
• Presentasjonskompetanse
• Emosjonell kompetanse
• Nettverkskompetanse
• Kreativ kompetanse

Dette er kompetanser som alle elever på folkehøgskolen møter og blir utfordret på, ut fra elevens egne forutsetninger. Dette er også kompetanser som det er behov for i næringslivet. En kan se på dette som ti grunnleggende kompetanser for å mestre et stadig mer komplekst samfunn – kompetanser for å mestre livet.

Vår egen utdanningsminister, Røe Isaksen uttalte følgende på Danningskonferansen 2014: Dannelse handler ikke å tre ut – men å tre inn i samfunnet.

Et college i USA gjør noe lignende. Ved Alverno College er det «8 core abilities» som gjennomsyrer all undervisning. Samtlige studenter skal bli utfordret på og få mulighet til å øke sin kompetanse innenfor:

• Communication
• Analysis
• Problem solving
• Valuing
• Social Interaction
• Developing a global perspective
• Effective citizenship
• Aestetic engagement

http://www.alverno.edu/academics/ouruniquecurriculum/the8coreabilities/

Job Outlook 2012 lagde en liste over hvilke egenskaper som var mest ettertraktet hos arbeidsgivere som så etter nye ansatte. Noen av de viktigste var:

• Work in a team structure
• Verbally communicate
• Make decisions and solve problems
• Plan, organize and prioritize
• Analyze
• Technical knowledge
• Proficiency

Job Outlook 2012 er ikke alene om å trekke frem disse ferdigheter. Man finner dem eller lignende i de fleste kartleggingsstudier i nyere tid. Valerie Strauss hadde et mye sitert innlegg i Washington Post 22. Januar 2013, der hun gjør rede for «Topp ti ferdigheter næringslivet etterspør som man kan lære av praktisk-estetiske fag.»

1. Kreativitet
2. Selvtillit
3. Problemløsning
4. Utholdenhet
5. Fokus
6. Nonverbal kommunikasjon
7. Ta imot læringsstøttende kritikk
8. Samhandling
9. Dedikasjon
10. Ansvar

http://www.washingtonpost.com/blogs/answer-sheet/wp/2013/01/22/top-10-skills-children-learn-from-the-arts/

Folkehøgskolene og Alverno College har etter mitt syn skjønt hvor nødvendig det er å ha fokus på de grunnleggende ferdigheter. Dette gir ferdigheter for å mestre et arbeidsmarked i stadig endring, for reel deltakelse i demokratiske samfunn og for rett å slett å bli herre over eget liv.

Øyvind Brandt, Leder i Folkehøgskoleforbundet, ser tre ulike dannelsesdimensjoner i folkehøgskolen og en kan bruke følgende modell for å illustrere dette.

Eleven møter dannelse og allmenndanning i fag. Videre får de muligheter til mestring og vekst i det fellesskap de blir en del av. Dette skaper grobunn for en indre personlige og eksistensiell utvikling.
Agneta Knutas og Trond Solhaug publiserte en studie i 2010 som het «Som en sang i sinnet – som et eneste sollyst minne. Elevers utbytte av folkehøgskolen». Et lite utdrag fra deres sammendrag:

Målt med de utsagn som spørreundersøkelsen presenterer, kan det hevdes at personligmodning, utvikling av selvverd og mestringsforventning, sosial læring og i noen grad forberedelse til utdanning framheves som det viktigste utbyttet av et år i skolen. (s. 10-11)

og

Intervjudata kan imidlertid tyde på at studenter fra folkehøgskolen først og fremst har nytte av de kvalitative sidene ved sitt folkehøgskoleår, og at dette kan ha effekter også når de senere gjennomfører høgere utdanning. (s.10-11)

Rapporten til Knutas og Solhaug ligger ute på nettsidene til kunnskapsdepartementet: http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Rapporter/Elevers_utbytte_folkehoegskolen.pdf

Aune Servan (2000) setter ord på dannelsens betydning på en kraftfull måte:Menneskets danning er på mange måter samfunnets og dermed pedagogikkens overordnende mål.

«Nyttan med folklig bildning»

I Sverige har de nettopp blitt ferdig med et større forskningsprosjekt som varte over en treårsperiode, hvor noen av hovedfunnene ble presentert i boka «Nyttan med folklig bildning»: http://www.nordicacademicpress.com/bok/nyttan-med-folklig-bildning/

I en av artiklene i boka viser Sam Paldanius hvordan elever får styrket sitt selvbilde av å delta i folkehøgskolens læringsarena – nettopp ved det faktum av at her blir man verdsatt bare ved å være tilstede gjør at alle elevene får tilført noe han kaller basiskompetanse. Dette er videre med på å gi elevene nok fortrolighet til å lære skolens koder og egne rasjonale, noe som for mange elever fra lave sosioøkonomiske kår har vært fremmed. Det vil gjøre dem i bedre stand til å mestre livet og skolegangen videre.

Folkehøgskolenes effekt på videre studier

En større dansk studie «Analyse af højskolernes effekt på uddannelse» som publisert i 2013 støtter opp om forskningen til Sam Paldanius. Den danske studien var omfattende og er basert på opplysninger fra 350.000 elever og studenter. Den dokumenterer markante effekter av å gå på folkehøgskole. Den viser blant annet at:

Elever som bryter studier på videregående skole har 17 % større sjans for å begynne igjen, dersom de i mellomtiden har gått på folkehøgskole.

Dersom elevene avbryter et yrkesfaglig programfag øker et opphold på folkehøgskolen sjansen med 27 % for å begynne igjen på videregående skole.

Og dersom elevene kommer fra ”ikke-utdannelsevante hjem” og avbryter et yrkesfaglig programfag øker et opphold på folkehøgskolen sjansen med 55 % for å begynne igjen på videregående skole.

Videre kan studien vise til at folkehøgskolen har hatt stor positiv effekt på studenter på høgskole og universitet:

De studenter som har tatt folkehøgskole før høyere utdanning har redusert sjansene for å avbryte studiene med 6-7 %.

Denne effekten er særlig stor på universitetstudier, med 8% redusert sjans for å avbryte studiene.

For de studenter som kommer fra ”ikke-utdannelsesvante hjem” blir frafallsrisikoen redusert med 15 % og dersom man ser på disse elevenes reduksjon av frafall på universitetsstudier er effekten på hele 33 % reduksjon.

Undersøkelsen finner du her: http://ffd.dk/information/aktuelt/2013/effektundersoegelse
Også norske studier som «Folkehøgskole og øvrig måloppnåelse» (Borgen og Borgen 2013) kan vise til positive effekter av at elevene har gått på folkehøgskole i forkant av studiene. De viser blant annet til at studenter med folkehøgskole i bagasjen har økt sjans for å fullføre bacelorstudier (6 % for kvinner og 12 % for menn –8 år etter studiestart).

Læringsglede

Hvorfor finner vi så stor effekt av at elever går på folkehøgskole? En av årsakene kan være en reel trivsel og læringsglede. Den unike læringsarenaen og den frie pedagogikken uten de rammer som karakterer og pensum setter gjør at elevene stortrives på skolen både med fag, lærere og de andre elevene. Årlige undersøkelser fra Epsi og TNS Gallup viser en stor grad av elevtilfredshet og lojalitet – i en helt annen grad enn hva man finner hos videregående skoler, høgskoler og universitet.
http://www.epsi-norway.org/images/industry-studies/social-services/Presseinformasjon_Hyere_Utdanning_2013.pdf
og
https://www.folkehogskole.no/site/img/6373/Presseinformasjon_Offentlige_Tjenester_211112.pdf

Kan det være at man har glemt noe grunnleggende om læring – der alt skal dokumenteres og kvalifiseres? Det må være en grunn til at 1. klassinger starter med svette hender og spente øyne første skoledag og ender opp med å hate skolen et tiår senere.

Læringsglede gir god og varig læring.

Noen ord om økonomi

Fremstillingen som har versert i media kan virke noe urettferdig, der det kan oppfattes som staten betaler for selvrealiseringsferie for bedrestilt ungdom. I realiteten dekker ikke statstilskuddet mer enn ca. 75 % av lønnskostnadene til lærerne på skolen. Skoleturer blir betalt av elevene selv gjennom skolepenger.

Uten statstilskuddet ville det blitt svært vanskelig å drive folkehøgskole, og slettes ikke den form vi kjenner nå. La oss slå ring om folkehøgskolen. Vi vil ikke bli et skoleslag fattigere.

Generelt

Folkehøgskolen er et skoleslag uten eksamen, men ikke uten læring. Her får man «two for the price of one» – både faglig og sosiale vekst i en unik læringsarena.

Ikke all kompetanse og læring må være vekttallsbasert for å være nyttig og verdifull, selv ikke for akademia og næringsliv.
Jeg håper Unge Høyre på Vestlandet leser noe av forskningen om nytteverdien og kompetansen 7000 elever får hvert eneste år og forhåpentligvis besøker noen av skolene, slik at de selv kan se hva som faktisk skjer av læring.

Sindre Vinje

Rådgiver pedagogisk utvikling

Folkehøgskoleforbundet