I Aftenposten i dag – 4. mars, skriver atten år gamle Anita Skarpås et utfordrende artikkel om reising og frivillighetsarbeid i folkehøgskolen. Hun spør:
– Er det riktig å reise som volontører og stjele lokalbefolkningens arbeidsplasser, som lærere og snekkere?
——————
Av Anita Skarpås (18 år)
Jeg blir provosert av den nye trenden med å være frivillig.
Nyhetsstrømmen på Facebook har fylt seg opp med studenter fra
folkehøyskoler som reiser på studieturer fordi de går på solidaritetslinjer. Men kan alt rettferdiggjøres?
Engasjement når det kommer til bistand og solidaritet er ekstremt viktig.Likevel mener jeg at vi ikke er kritiske nok til hvor lett bistand er, og vi må spørre oss selv hvorfor vi ønsker å reise som volontører. Hvis det kun er for vår egen del, må vi revurdere om disse turene egentlig kan rettferdiggjøres. Jeg leste et innlegg fra en tidligere volontør som hadde reist for å bygge et bibliotek som en del av en skoletur. Uheldigvis var ingen av dem snekkere, så arbeidet ble derfor ikke gjennomført skikkelig. Arbeidet ble derfor revet ned og gjort om på natten. Det sier seg selv at det hadde vært mye mer effektiv for dette barnehjemmet å bruke pengene på for eksempel å ansette lokalbefolkningen til å gjøre jobben. Dette er et eksempel på hvordan volontører ikke nødvendigvis bidrar positivt.
Dobbeltmoralsk
At «hvite mennesker» skal reise for å redde «stakkars afrikanske barn» er et konsept fra kolonitiden vi er nødt til å kvitte oss med. Et generaliserende bilde av Afrika blir også dessverre presentert som reklame fra folkehøyskolene, dette får meg til å stille spørsmål ved legitimiteten til disse programmene.
Kan vi godta å reise på en tre ukers lang studietur; der feltarbeidet er en uke på et barnehjem hvor språkbarrièren sannsynligvis hindrer oss i å kommunisere, vi dukker opp i dyre klær og Iphone 5 for deretter å dele bilder på sosiale medier? Etter feltarbeidet reiser man kanskje på en eksotisk safari og bor på et fint hotell. Man lærer definitivt noe av disse opplevelsene, men er det riktig?
Kritisk tankegang er nøkkelen
Selv har jeg ikke utelukket mulighetene for å jobbe som frivillig, men jeg er meg bevisst at vi ikke kan reise og ta arbeidsmuligheter fra lokalbefolkningen ved å være lærere, eller ukritisk donere haugevis med klær. Man kan heller ikke jobbe effektiv som volontør i kun ett par korte uker, fordi enhver jobb krever tid til å tilpasse seg for å kunne bidra positivt.
Det er mye vi kan gjøre, men vi kan ikke gjøre alt. Jeg har selv ikke gått på folkehøgskole eller vært del av lignende prosjekter, og kan selvfølgelig ta feil. Likevel ønsker jeg å oppfordre alle som vurdere å delta på slike programmer til å stille seg kritiske til hvor effektiv hjelpen egentlig er – og av hvilken grunner man faktisk deltar.
Kritisk tankegang er nøkkelen for å bidra positivt til en verden, som uheldigvis er så urettferdig.
Sitat:
Bildetekst:
– Er det riktig å reise som volontører og stjele lokalbefolkningens arbeidsplasser, som lærere og snekkere? spør Anita Skarpås (18).
© Aftenposten, brukt med tillatelse fra Aftenposten
