Tiller: Vi skal være på jakt etter den varme kunnskapen
Publisert
| Oppdatert
Fra Folkehøgskolekonferansen
Professor i
pedagogikk Tom Tiller (68) sjarmerte og utfordret salen i sitt foredrag under
Folkehøgskolekonferansen i Oslo i november. Han hadde fått temaet På rett spor? Om
pedagogikk Tom Tiller (68) sjarmerte og utfordret salen i sitt foredrag under
Folkehøgskolekonferansen i Oslo i november. Han hadde fått temaet På rett spor? Om
læringslyst i
folkehøgskolen. Det ble like mye et foredrag om humanisme, menneskelighet
og ditto umenneskelighet.
– Vi må ha mot, vilje og kompetanse under nordlyset, vi må
ha et lys over oss. Ordene blir finere og finere, men lite skjer postulerte
professoren fra sin sittende positur. – En lærer som redder en elev fra en
«sosial løpebane» har tjent inn livslønna si pluss 20 prosent. Når
folkehøgskolen kan få ut glade og entusiastiske mennesker – kan vi regne på det
økonomisk. Jeg håper regjeringen ser hvilken positiv samfunnsøkonomisk virkning
skoleslaget har.
Tiller filosoferte over to spor i sitt pedagogiske
paradigme. Først viste han til skammens
spor der man lærer å skjemmes – der man frykter for å gjøre feil i ung alder. –
Nå har vi fått en postmoderne sofistikert pisk – PISA, og det har sine
omkostninger. Det må komme bedre tider hvor mennesket står i sentrum, profeterte
en håpende nordlending.
paradigme. Først viste han til skammens
spor der man lærer å skjemmes – der man frykter for å gjøre feil i ung alder. –
Nå har vi fått en postmoderne sofistikert pisk – PISA, og det har sine
omkostninger. Det må komme bedre tider hvor mennesket står i sentrum, profeterte
en håpende nordlending.
Så hoppet Tiller,
som Pippi, over fra skamsporet til stolthets/verdighetssporet. – Astri Lindgren
opponerte mot det rådende paradigmet. Det er stolthetssporet som er spennende –
med jeg er, jeg vil, og jeg kan noe!
som Pippi, over fra skamsporet til stolthets/verdighetssporet. – Astri Lindgren
opponerte mot det rådende paradigmet. Det er stolthetssporet som er spennende –
med jeg er, jeg vil, og jeg kan noe!
Kald kunnskap
Tom Tiller skriver nå en bok om folkehøgskolen og
folkehøgskolepedagogikk, med tittel; Læringskoden
– om læring og læringslyst i folkehøgskolen. Han har begått 70 bøker, flere
oversatt til andre språk.
folkehøgskolepedagogikk, med tittel; Læringskoden
– om læring og læringslyst i folkehøgskolen. Han har begått 70 bøker, flere
oversatt til andre språk.
Tiller mente at
norsk skole hadde mye å lære av folkehøgskolen og av barnehagen. –
Skoleforskere har lagt enorm vekt på det kognitive, men hvis vi bare tror det
skjer i det kognitive så taper vi. Da får vi kald kunnskap. En lærer som har
kald kunnskap beveger ikke ungdom og gjør bare halve jobben – følelser må også
vekkes.
norsk skole hadde mye å lære av folkehøgskolen og av barnehagen. –
Skoleforskere har lagt enorm vekt på det kognitive, men hvis vi bare tror det
skjer i det kognitive så taper vi. Da får vi kald kunnskap. En lærer som har
kald kunnskap beveger ikke ungdom og gjør bare halve jobben – følelser må også
vekkes.
I sitt bokprosjekt
søker han etter elevenes magiske øyeblikk, der læreren er engasjert, og
følelser og kunnskap virker sammen. – Vi skal være på jakt etter den varme
kunnskapen – og kreativitet krever kunnskap, sa et overflødighetshorn av en
professor.
søker han etter elevenes magiske øyeblikk, der læreren er engasjert, og
følelser og kunnskap virker sammen. – Vi skal være på jakt etter den varme
kunnskapen – og kreativitet krever kunnskap, sa et overflødighetshorn av en
professor.
I eksil
Tom Tillers «varme» pedagogikk har hatt problemer med å slå
rot i Norge. Han mener vi bare fanger deler av mennesket, mens det er helt
nødvendig å tenke helhet. – Jeg har gått i eksil med mine ideer, og er mer i
Polen, Sverige, Danmark og Canada enn i Norge. Her i landet er det målstyringen
som er sjefen, og jeg ble frosset ut. I skolen snakkes det om dropouts, men det
er pushouts det dreier seg om. Hvis vi bare skal se på bunnlinja og
fortjenesten så ser vi ikke stjernene over, sa en poetisk og streng
foredragsholder.
rot i Norge. Han mener vi bare fanger deler av mennesket, mens det er helt
nødvendig å tenke helhet. – Jeg har gått i eksil med mine ideer, og er mer i
Polen, Sverige, Danmark og Canada enn i Norge. Her i landet er det målstyringen
som er sjefen, og jeg ble frosset ut. I skolen snakkes det om dropouts, men det
er pushouts det dreier seg om. Hvis vi bare skal se på bunnlinja og
fortjenesten så ser vi ikke stjernene over, sa en poetisk og streng
foredragsholder.
– Men nå har jeg
kommet inn i varmen igjen – og det var på tide, smilte Tiller. Han forteller at
de nå leter etter alternative modeller – og at det finnes alternativer til
målstyring. – Jeg må bry meg og se de jeg er lærer for. Vi kan ikke bruke
vareproduskjonstermer i skolen – vi er ikke Rema 1000. Vi kan produsere spiker
og rørtenger, men ikke mennesker. Det er snakk om menneskesyn.
kommet inn i varmen igjen – og det var på tide, smilte Tiller. Han forteller at
de nå leter etter alternative modeller – og at det finnes alternativer til
målstyring. – Jeg må bry meg og se de jeg er lærer for. Vi kan ikke bruke
vareproduskjonstermer i skolen – vi er ikke Rema 1000. Vi kan produsere spiker
og rørtenger, men ikke mennesker. Det er snakk om menneskesyn.
– Vi trenger en
menneskelig og humanistisk tilnærming. Med læringsvegring i bagasjen finner du
ikke billetten til reisen. Folkehøgskolen er en vei til å finne læringskoden –
det forteller brevene jeg har fått fra elever i bokprosjektet mitt, avslutter
professoren i sitt foredrag fullt av liv og punchlines.
menneskelig og humanistisk tilnærming. Med læringsvegring i bagasjen finner du
ikke billetten til reisen. Folkehøgskolen er en vei til å finne læringskoden –
det forteller brevene jeg har fått fra elever i bokprosjektet mitt, avslutter
professoren i sitt foredrag fullt av liv og punchlines.
Øyvind Krabberød