Synkende interesse for «u-landsfag»
Publisert
| Oppdatert
Vi har klippet fra Bistandsaktuelt
Bare få uker før skolestart var det
ledige plasser på to av tre folkehøyskolekurs med «u-landsfag». Ungdoms
interesse for tilbudet er synkende.
ledige plasser på to av tre folkehøyskolekurs med «u-landsfag». Ungdoms
interesse for tilbudet er synkende.
Spille fotball i Kenya med fattige barn, jobbe i
slummen i Ecuador, oppleve Andesfjellene og Amazonas, lage dokumentarfilm fra
utviklingsprosjekt i India, besøke et FN-program i Nepal? Det høres unektelig
eventyrlig ut …
slummen i Ecuador, oppleve Andesfjellene og Amazonas, lage dokumentarfilm fra
utviklingsprosjekt i India, besøke et FN-program i Nepal? Det høres unektelig
eventyrlig ut …
25 folkehøyskoler tilbyr 28 ulike studier i
fattigdom og bistand. Men der det for ti år siden var kamp om å få være med,
strever de fleste folkehøgskoler med å fylle kursene.
fattigdom og bistand. Men der det for ti år siden var kamp om å få være med,
strever de fleste folkehøgskoler med å fylle kursene.
– Vi har drevet u-landslinje siden 1979, og har
merket nedgang i antall søkere. Før kunne vi ha så mange som 150 søkere til 16
plasser, mens vi nå bare har rundt 30, forteller viserektor ved Sund
Folkehøgskole i Nord-Trøndelag, Astrid Moen til Bistandsaktuelt.
merket nedgang i antall søkere. Før kunne vi ha så mange som 150 søkere til 16
plasser, mens vi nå bare har rundt 30, forteller viserektor ved Sund
Folkehøgskole i Nord-Trøndelag, Astrid Moen til Bistandsaktuelt.
Sund er én av de ni folkehøyskoler som har klart å
fylle opp plassene på det de kaller u-landslinjer eller solidaritetsfag.
Internasjonal politikk og historie, nord-sør– problematikk, kulturforståelse og
konfliktløsning er noe av det elevene kan få bryne seg på i løpet av et år på
disse skolene. De aller fleste kursene inkluderer studiereise eller frivillig
bistandsarbeid. Men på 20 av kursene var det fortsatt ledige plasser da
Bistandsaktuelt tok en ringerunde et par uker før skolestart.
fylle opp plassene på det de kaller u-landslinjer eller solidaritetsfag.
Internasjonal politikk og historie, nord-sør– problematikk, kulturforståelse og
konfliktløsning er noe av det elevene kan få bryne seg på i løpet av et år på
disse skolene. De aller fleste kursene inkluderer studiereise eller frivillig
bistandsarbeid. Men på 20 av kursene var det fortsatt ledige plasser da
Bistandsaktuelt tok en ringerunde et par uker før skolestart.
Moen mener færre søkere til disse fagene henger
sammen med at det er mange flere skoler som tilbyr lignende linjer, og en
generell nedgang i antall ungdommer som søker seg til folkehøyskoler. For
studieåret 2013/2014 har det vært åtte prosent nedgang i antall søkere fra året
før.
sammen med at det er mange flere skoler som tilbyr lignende linjer, og en
generell nedgang i antall ungdommer som søker seg til folkehøyskoler. For
studieåret 2013/2014 har det vært åtte prosent nedgang i antall søkere fra året
før.
– Men vi ser også at ungdommene velger seg
«tryggere» fag. Økonomi er for eksempel veldig populært. U-landslinjen virker
nok på mange som en mindre trygg vei inn i arbeidslivet. Men FN–linjen vår er
smekkfull, den oppfattes kanskje som mer håndfast, sier Moen.
«tryggere» fag. Økonomi er for eksempel veldig populært. U-landslinjen virker
nok på mange som en mindre trygg vei inn i arbeidslivet. Men FN–linjen vår er
smekkfull, den oppfattes kanskje som mer håndfast, sier Moen.
Holtekilen folkehøyskole i Bærum har også hatt
færre søkere enn tidligere år. Skolens «Sør-Afrika-linje» er ennå ikke fylt
opp, til tross for at det bare er 12 plasser totalt.
færre søkere enn tidligere år. Skolens «Sør-Afrika-linje» er ennå ikke fylt
opp, til tross for at det bare er 12 plasser totalt.
– Før ble dette faget fylt opp raskt. Det er
vanskelig å si akkurat hvorfor det går tregere nå, sier fagansvarlig Kari
Suizi.
vanskelig å si akkurat hvorfor det går tregere nå, sier fagansvarlig Kari
Suizi.
Hun understreker samtidig at faget fortsatt er et
av de aller mest populære skolen har.
av de aller mest populære skolen har.
– Det er spesielt de samfunnsengasjerte jentene
som søker om plass, og det er lite frafall blant dem som begynner, forteller
Suizi.
som søker om plass, og det er lite frafall blant dem som begynner, forteller
Suizi.
I august i fjor skrev Bistandsaktuelt om at også
antallet søkere til utviklingsstudier på universiteter og høyskoler stuper.
Antall studenter med utviklingsstudier som førstevalg hadde sunket med en
tredjedel fra 2007 til 2012. Samtidig er også poengkravene ved opptak kraftig
redusert fra 1990-tallet, da utviklingsstudier var like vanskelig å komme inn
på som medisinstudiene.
antallet søkere til utviklingsstudier på universiteter og høyskoler stuper.
Antall studenter med utviklingsstudier som førstevalg hadde sunket med en
tredjedel fra 2007 til 2012. Samtidig er også poengkravene ved opptak kraftig
redusert fra 1990-tallet, da utviklingsstudier var like vanskelig å komme inn
på som medisinstudiene.
Tall fra Samordna opptak viser at det for høsten
2013 er en nedgang på to prosent i totalt antall søkere til utviklingsstudier
fra året før. 5073 studenter har søkt utviklingsstudier denne høsten. Av disse
har bare rundt ti prosent faget som førsteprioritet.
2013 er en nedgang på to prosent i totalt antall søkere til utviklingsstudier
fra året før. 5073 studenter har søkt utviklingsstudier denne høsten. Av disse
har bare rundt ti prosent faget som førsteprioritet.
Uengasjert ungdom?
På grunnlag av en undersøkelse for Norsk institutt
for forskning om oppvekst, velferd og aldring fra 2012 konkluderte sosiolog og
ungdomsforsker Tormod Øia at norsk ungdom ikke lenger er særlig engasjerte i de
store verdensproblemene. De er dessuten «skeptiske til u-hjelp».
for forskning om oppvekst, velferd og aldring fra 2012 konkluderte sosiolog og
ungdomsforsker Tormod Øia at norsk ungdom ikke lenger er særlig engasjerte i de
store verdensproblemene. De er dessuten «skeptiske til u-hjelp».
–
Trenden er at ungdommene som vokser opp nå er mer konservative og velger
tryggere enn tidligere, sa han i et intervju med Aftenposten.
Trenden er at ungdommene som vokser opp nå er mer konservative og velger
tryggere enn tidligere, sa han i et intervju med Aftenposten.
Klippet
fra Bistandsaktuelt
fra Bistandsaktuelt