Godt valg!
Publisert
| Oppdatert
Jeg er bitter, sur og vondbråten. Ikke sånn til daglig, men omtrent hvert fjerde år. Dette har en klar sammenheng med at jeg hvert fjerde år blir minnet om at jeg er en slags annenrangs person fordi jeg ikke har skiftet statsborgerskap til norsk. Jeg har bodd her i 26 år og hvem som sitter i regjering har like stor betydning for meg som for Ola og Kari.
Stor var derfor min glede da jeg (selv om det var en godt skjult hemmelighet) skjønte at jeg kunne stemme om OL. Jeg fikk riktignok intet valgkort og hadde problemer med å finne ut av hvor jeg kunne avlegge min stemme, men stemme fikk jeg. Hurra!
Men hvor lenge var Dorte i Paradis? Akkurat så lenge som det tok valgmedarbeideren ved Rådhuset å fortelle meg at «sånne som meg» måtte gå inn en annen inngang. Vi kunne jo ikke sånn menge oss med dem som hadde ordentlig stemmerett. Nei, jeg måtte hele veien rundt Rådhuset og inn til to damer som satt og tok imot … ingen (ja, bortsett fra meg, da). For det er jo ingen utenlandske statsborgere som vet at vi kan stemme om OL.
De to damene ville ikke være med på mine konspirasjonsteorier om at den manglende informasjonen om utlendingers stemmerett om OL handler om å holde sånne folk som meg – folk som kommer fra land uten spesielt store skitradisjoner – utenfor valget. Jeg velger dog å suge på min konspirasjonsteori som om den skulle være den rene og vare sannheten. Litt må man jo ha å kose seg med i septembersola når man endelig har fått lov til å gjøre sin borgerplikt.
Og nå gleder jeg meg til kommunalvalget om to år. Da skal det stemmes – og stemmes grundig!!
Godt valg – sett pris på at du har det (sa hun med lett skjult bitterhet i stemmen).