Så mange slags frihet
Per Fugellis poeng i kronikken «Egoisme forkledd som frihet» (Aftenposten 18.8.2013: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Egoisme-forkledd-som-frihet-7282087.html#.UhCRO2Y4W70) er ikke et enten eller, men en balanse – en balanse mellom polene total individuell frihet eller totalt styrt fellesskap. Spenningen mellom fellesskap og individ, som alle samfunn hele tiden må finne ut av.
Nok så ofte stiller jeg meg spørsmålet, hvilket frihetssyn har vi i folkehøgskolen? Fugelli oppfatter jeg som tar inn over seg at vi alle er avhengig av et fellesskap, et fellesskap som har trygghetsskapende ordninger i bunnen, og ikke overlater svakt stillede menneskers overlevelsesmulighet som menneske til bedre stilte enkeltmenneskers forgodtbefinnende.
Samtidig skal et fellesskap gi rom for individets utfoldelsesmuligheter – innen for rammen av bæredyktighet, både biologisk/ressursmessig og kulturelt/demokratisk. Er vi et humant samfunn, tar vi vare på hverandre samtidig som vi gir hverandre rom for individuell utvikling og handlingsrom. Et ekte demokrati må gi dets deltakere/borger dette ansvar og denne frihet, slik at det (for)blir et etisk/politisk handlingsrom for utøvelse av den enkeltes myndighet og dømmekraft.
I folkehøgskolen har vi hvert fall det syn at vi gjennom fagene og samværet skal bidra til at den enkelte reflekterer over frihetens mangfold, vilkår og paradokser, og derved bidrar til en demokratisk danning vi er så avhengig av i et humant samfunn.