Dialogisk praksis i praksis

Fire filosofer, med tilknytning til prosjektet Filosofisk praksis i folkehøgskolen, møttes i august til levende samtale på Tønsberg bibliotek. Formålet med møtet var å tydeliggjøre hvordan gruppedialog som metode kan gi spiren til nye undervisningsformer og dialog praksis innenfor folkehøgskolen. En forkortet utgave av samtalen finner du i temanummeret av Folkehøgskolen, om eksistensielle spørsmål,  som sendes ut 15. november. Her på bloggen får du hele samtalen.

Det er filosofene Camilla Angeltun, Tom Rønning, Elin Karaly og Sigurd Ohrem som deler ord i den lille Vestfold-byen.

FRIHET – en samtale mellom de
filosofiske praktikerne T, E og C, og prosjektleder S, som også er filosof av
utdanning. *
T:
Vi er jo her for å snakke litt sammen om et begrep eller til og med kanskje en
problemstilling til og med. Jeg tenker av og til på hva ungdom føler er viktig
for dem. En gang snakket jeg med en ungdomsgruppa om spørsmålet “nå var jeg
modig”. Jeg tror nok mange ungdommer kunne være interessert i noe sånt… hva
tenker dere?

E:
Jeg tenker frihet…

C:
I mine samtaler med ungdom opplever jeg at de er opptatt av identitet… Hvem er
jeg i verden?
S:
Det er de. Ser bare på de spørsmålene vi stiller våre nye ungdommer hvert år.
Hva
er det viktigste med å gå på folkehøgskole. Hvorfor de har begynt? Mange år har
vennskap vært viktigst, men det har også mye med identitet å gjøre, (hvem har
jeg relasjoner til – hvem kommuniserer jeg med.) Jeg tror nok at frihet også
kan ha noe med identitet å gjøre; frihet til å være seg selv, til å bli den jeg
ønsker…(Vær deg selv – bli en Skiringssaler, som vi sier hos oss…)
T:
Kanskje identitet er et veldig omfattende begrep, alt som kommer inn under det;
vennskap, frihet…være sosial, eller ikke-sosial.
S:
Vi må jo bare velge, jeg synes kanskje frihet er det mest spennende i forhold
til ungdom, og det er konkret. Kan vi bruke det, T.?
T:
Det kan vi selvfølgelig bruke. Jeg tenker på spørsmålet, når var jeg fri eller
en gang jeg følte meg fri. Få frem en fortelling, kanskje vi har noen
fortellinger rundt bordet her også, hver og en av oss.
E:
Jeg forsøker å huske en problemstilling som ble formulert av noen ungdommer jeg
møtte, men jeg husker ikke helt hva det var.
S:
Kan det være et spørsmål, den gangen følte jeg meg fri.
T:
En gang jeg følte meg fri, akkurat da.
S:
Så gjør vi det sånn som vi gjorde det (på Skiringssal –  i prosjektet Filosofisk praksis),i skisserer
noen assosiasjoner til frihet og så gi rett på fortellinger om frihet etterpå?
                                     
T:
Hva synes dere om å ha en slags brainstorming rundt begrepet frihet først, for
å få løst opp litt tenkningen. Fri, hva tenker man i forbindelse med ordet fri?
C:
MMM
E:
Jeg får umiddelbart en assosiasjon, og det er (den vanlige) forvekslingen eller
reduksjonen av frihet til å være… valgfrihet. At frihet bare er frihet til å
velge.  Jeg tenker at ofte, når jeg er i
samtaler, så snakker man om det å være fri. Det handler om friheten til å
velge. Men da mister vi så mye. Er ikke frihet noe mer, enn å velge mellom.
..ting.
T:
Det kan jo være. Når jeg tenker på fri så tenker jeg på glede, faktisk. Tenker
på noe lyst, noe vennlig. Det er noen sånne gode ord som jeg tenker på. Hva
tenker du på?
C:
Jeg får et bilde av en fugl. Som flyr på himmelen. For meg så har det noe med
frihet å gjøre. En blå fugl.
S:
Jeg tenker også litt sånn med frihet til min egen historie, jeg. Når var jeg
virkelig opptatt av det? Jeg er jo det enda, men ikke så vilt. Da jeg virkelig
var opptatt av det da var det ikke bare positivt, da var det masse ting jeg tok
avstand fra, som jeg ville fri meg fra. Så du har den negative friheten også.
T:
Ja, det kan du godt si. Det er noe som heter frihet til og frihet fra. Så … mmm.
C:
Jeg syns det er interessant i forhold til det du sier om valg og det du sier
angående vennlighet, at det kan være noe eksternt og noe internt. At frihet kan
være en tilstand inni og også noe som eksisterer eksternt.
E:
Jeg har et eks på internt. Frihet motiverer meg.  Det å fri seg fra noe, men også fri seg til å
få lov til å gjøre et prosjekt, være fri nok til å tørre å satse. Ikke at jeg
skal få det eller kan velge det.
S:
Utfolde seg…
E:
Det motiverer meg til mot, til å tørre å være mer modig, til å tørre å gjøre
ting jeg kanskje får høre eksternt at er vanskelig å gjennomføre.
C:
Så det er en form for kombinasjon mellom noe som skjer der ute og en tilstand i
deg selv.
E:
Ja, da er liksom friheten min interne drivkraft da. Så fri kan jeg være at jeg
kan forsøke å gjøre det. Mens omvendt så tenker jeg at det å bli utsatt for
mange valg eksternt, av andre, så syns jeg at valgfriheten begrenser meg. Jeg
klarer ikke å velge, er redd for å velge feil, er redd for ikke å få med meg
alt. Da syns jeg valgfriheten, valget mellom ting som er eksternt, det plager
meg og forstyrrer kanskje roen min litt.
T:
Jeg tenker litt på dette med kombinasjonen mellom det innvendige og det
utvendige, at de kan være en flow i samme opplevelse.
         
(her
forekommer et lite hopp i samtalen, men neppe større enn at det kan være produktivt…)
E:
… å forsøke å gjøre selv det man har lyst til å vise at også de andre kan
gjøre. Og så tenker jeg det mest konkrete er å lage en liste og dele den sammen
andre, at man tør å snakke fra seg selv. Jeg tror vi glemmer at det alltid har
vært et filosofisk prosjekt å søke etter det gode, det skjønne, at det er
veldig meningsfylt prosjekt i vår egen fortelling. Når vi er nødt til å formulere
våre egne standpunkter, gir vi også rom til oss selv sammen med andre. Det å
dele trenger ikke å utelukke noen. ..
T:
Vi kunne kanskje prøve å fortelle litt fra når var jeg fri en gang?
S:
Ut ifra det vi har sagt ser vi noen overordna assosiasjoner, kan hende det
dukker opp noen nye underveis og.
C:
Jeg kan godt starte, for jeg var veldig fri i helgen. Da var jeg alene på tur i
Københavns gater og kosa meg. Og da følte jeg meg veldig fri med å være helt
alene i verden. Det var for meg å føle en enorm frihet. Å ikke ha noen planer,
å ikke ha noen ting jeg skulle gjøre, men bare vimse litt her og inn i butikker
her og. For meg var det frihet.
S:
Ja, det er sikkert ikke bare deg.
E:
Jeg gjenkjente friheten i fortellinga.
T:
Men det er jo en sånn fortelling som man kan gå ganske dypt i. Hva er det som
gjør at det er så godt å være alene? Hva med de andre dagene? Har det noe med
geografi å gjøre, har det noe med tid å gjøre? Det har ganske mye med noe å
gjøre, hvis vi skulle gå videre på det.
S:
Vi kan godt gjøre det.
T:
Ja, Elin har du en fortelling?
E:
Ja, jeg vet en gang jeg følte meg veldig fri. Jeg var også alene. Jeg satt i
toppen av en furu som var høyere enn hustaket som jeg visste var 6 meter. Jeg
pleide å klatre opp dit, fordi når jeg var liten så måtte jeg alltid løpe fra
de store gutta for å slippe å få bank. Det var veldig slitsomt å gå på
barneskolen. Så da klatra jeg opp i det treet og gjemte meg der før de kom, og
da hadde jeg fantastisk utsikt utover himmelen, og da følte jeg meg veldig fri.
S:
Du så faren der nede, men …
E:
Jeg var helt fri, ingen kunne se meg, jeg var gjemt av greinene.
T:
Det også en interessant fortelling. Man blir nesten presset til frihet.