Et år på å finne seg sjæl?
Publisert
| Oppdatert
For en tid tilbake skrev Øyvind Krabberød et blogginlegg
hvor han gjorde oss oppmerksom på den særdeles, interessante artikkelen ”Dannelse i en verden som brenner”
fra den danske avisen Information.
hvor han gjorde oss oppmerksom på den særdeles, interessante artikkelen ”Dannelse i en verden som brenner”
fra den danske avisen Information.
I avisartikkelen presenterer de to forskjellige dannelsesidealer.
Det ene er et aktivistisk dannelsesideal med fokus på
globalt engasjement og demokratisk deltagelse. Her er målet at elevene skal gå ut i verden og skubbe den i
riktig retning.
globalt engasjement og demokratisk deltagelse. Her er målet at elevene skal gå ut i verden og skubbe den i
riktig retning.
Dette idealet settes opp mot et dannelsesideal
som fokuserer mer på eksistensialistisk selvdannelse. Ungdommene skal bruke folkehøgskolen til å finne ut hva som er viktig for dem og hvor de har sin plass i livet; eller finne seg sjæl som vi sier i
Norge.
som fokuserer mer på eksistensialistisk selvdannelse. Ungdommene skal bruke folkehøgskolen til å finne ut hva som er viktig for dem og hvor de har sin plass i livet; eller finne seg sjæl som vi sier i
Norge.
Spørsmålet er: har vi tid til å la ungdom bruke et år på å
finne seg sjæl?Vi vet at demokratiet i verden er under press, regnskogen forsvinner, global oppvarming er et brennhett tema og menneskerettighetene
brytes verden over.
Det er utallige, viktige problemer som vi møter hele tiden og det haster med å finne løsningene.
Når dette er dagens situasjon, kan vi da forsvare et
dannelsesideal som ikke gir elevene handlingskompetanse til å gå ut å gi verden
en dytt i riktig retning?
dannelsesideal som ikke gir elevene handlingskompetanse til å gå ut å gi verden
en dytt i riktig retning?