Balanseakten kopler praksis med utdanning!
Publisert
| Oppdatert
Denne
uken ble det reist to Balansestatuer på Tullinløkka i Oslo. De flere meter høye
statuene symboliserer kampanjen Balanseakten – som forener lokal
foregangspraksis og utdanning for bærekraftig utvikling. Balanseakten er et
bidrag til FNs utdanningstiår for bærekraft. Og det var ikke bare i Rio – eller
nå i Oslo, du kan skue disse vakre statuene…
uken ble det reist to Balansestatuer på Tullinløkka i Oslo. De flere meter høye
statuene symboliserer kampanjen Balanseakten – som forener lokal
foregangspraksis og utdanning for bærekraftig utvikling. Balanseakten er et
bidrag til FNs utdanningstiår for bærekraft. Og det var ikke bare i Rio – eller
nå i Oslo, du kan skue disse vakre statuene…
Statuer
vil bli reist i Malmö, på Samsø, i Stavanger og på Tingvoll – for å markere at
disse fire lokalsamfunnene i høst mottok den nordiske Balanseprisen for sitt
arbeid med bærekraftig utvikling de siste tjue årene. Statuene i Göteborg og
foran Folketinget i København, symboliserer sammen med statuene i Oslo, tre
nordiske lands samarbeid omkring Balanseakten. Folkehøgskolene har vært en
pionerarena for Balanseakten – og på Roskilde-festivalen har festglade
ungdommer blitt kjent med statuene, kampanjen og dens metodikk.
vil bli reist i Malmö, på Samsø, i Stavanger og på Tingvoll – for å markere at
disse fire lokalsamfunnene i høst mottok den nordiske Balanseprisen for sitt
arbeid med bærekraftig utvikling de siste tjue årene. Statuene i Göteborg og
foran Folketinget i København, symboliserer sammen med statuene i Oslo, tre
nordiske lands samarbeid omkring Balanseakten. Folkehøgskolene har vært en
pionerarena for Balanseakten – og på Roskilde-festivalen har festglade
ungdommer blitt kjent med statuene, kampanjen og dens metodikk.
Handlingskompetanse
gjennom praksis
–
FN-toppmøtet Rio+10 i Johannesburg i 2002 erkjente temposvikt i den globale
innsatsen for bærekraftig utvikling. Som et virkemiddel for å styrke
handlingskompetanse, vedtok FN et tiår for utdanning for bærekraft, ESD10
(2005-2014). Tiåret skal gi energi til utdanningssektoren i oppfølgingen av
Agenda 21 om «utdannelse, opplæring og offentlig bevisstgjøring» (kap 36 i
Agenda 21), sier daglig leder Kai Arne Armann i Stiftelsen Idebanken.
FN-toppmøtet Rio+10 i Johannesburg i 2002 erkjente temposvikt i den globale
innsatsen for bærekraftig utvikling. Som et virkemiddel for å styrke
handlingskompetanse, vedtok FN et tiår for utdanning for bærekraft, ESD10
(2005-2014). Tiåret skal gi energi til utdanningssektoren i oppfølgingen av
Agenda 21 om «utdannelse, opplæring og offentlig bevisstgjøring» (kap 36 i
Agenda 21), sier daglig leder Kai Arne Armann i Stiftelsen Idebanken.
Og
koplingen mellom utdanning og lokal praksis er sentral:
koplingen mellom utdanning og lokal praksis er sentral:
–
Forskning slår fast at en rekke kommuner og lokalsamfunn på ulike kontinenter
har foretatt ambisiøse og brede omlegginger til en bærekraftig utvikling.
Kommunenes rolle som lokale lokomotiver for bærekraft (kap 28 i Agenda 21) er
den mest vellykkede responsen på utfordringen fra Rio 1992, sier Armann, og
fortsetter:
Forskning slår fast at en rekke kommuner og lokalsamfunn på ulike kontinenter
har foretatt ambisiøse og brede omlegginger til en bærekraftig utvikling.
Kommunenes rolle som lokale lokomotiver for bærekraft (kap 28 i Agenda 21) er
den mest vellykkede responsen på utfordringen fra Rio 1992, sier Armann, og
fortsetter:
– Det
finnes et stort ubrukt mulighetsrom. Mange lokalsamfunn har levert
oppsiktsvekkende resultater som er overraskende dårlig kjent. Deres innsats
viser et handlingsrom som er betydelig større enn det som erkjennes i den
daglige politikken.
finnes et stort ubrukt mulighetsrom. Mange lokalsamfunn har levert
oppsiktsvekkende resultater som er overraskende dårlig kjent. Deres innsats
viser et handlingsrom som er betydelig større enn det som erkjennes i den
daglige politikken.
I de 20
årene siden Rio-92 har Idébanken kartlagt slike lokale tiltak og resultater,
samt dokumentert utviklingsprosesser, bygget nettverk mellom frontløpere og
vært en møteplass for erfaringsdeling – i de nordiske land, i Europa og
utenfor.
årene siden Rio-92 har Idébanken kartlagt slike lokale tiltak og resultater,
samt dokumentert utviklingsprosesser, bygget nettverk mellom frontløpere og
vært en møteplass for erfaringsdeling – i de nordiske land, i Europa og
utenfor.
– Disse
frontløperne forteller oss at omlegging til bærekraft ikke er et spørsmål om
penger. Idébanken registrerer at suksessfaktoren i høy grad er kompetanse – kunnskaper om
muligheter, ferdigheter til å sette forsøk ut i livet og vilje til
verdivalg. Internasjonale avtaler og makroøkonomiske virkemidler er viktige,
men i lengden virkningsløse dersom de ikke utløser og bygger på lokale
handlingsmuligheter, avslutter Kai Arne Armann.
frontløperne forteller oss at omlegging til bærekraft ikke er et spørsmål om
penger. Idébanken registrerer at suksessfaktoren i høy grad er kompetanse – kunnskaper om
muligheter, ferdigheter til å sette forsøk ut i livet og vilje til
verdivalg. Internasjonale avtaler og makroøkonomiske virkemidler er viktige,
men i lengden virkningsløse dersom de ikke utløser og bygger på lokale
handlingsmuligheter, avslutter Kai Arne Armann.
Bok
til Rio
til Rio
«NORDIC
Success stories in Sustainability» – en publikasjon som i anledning
Rio+20-konferansen oppsummerer nordiske erfaringer med lokalt bærekraftarbeid i
disse 20 årene ved å vise fram suksessrike eksempler som peker framover. Sammen
med Balanseskulpturene spilte boka en viktig rolle på den nordiske arenaen på
Rio+20-møtet som nettopp er avsluttet.
Success stories in Sustainability» – en publikasjon som i anledning
Rio+20-konferansen oppsummerer nordiske erfaringer med lokalt bærekraftarbeid i
disse 20 årene ved å vise fram suksessrike eksempler som peker framover. Sammen
med Balanseskulpturene spilte boka en viktig rolle på den nordiske arenaen på
Rio+20-møtet som nettopp er avsluttet.
Statsråd
Kristin Halvorsen:
Kristin Halvorsen:
”Om
ikke alle er med: barn, unge, idrettslag, kommuner, departementer og bedrifter,
kan vi ikke nå de målsettingene vi har for utdanningstiåret og tiårene som
kommer. I en slik forståelse blir det snakk om danning, like mye som utdanning.
Lokalsamfunn er viktige arenaer for oppvekst og danning av bærekraftige
handlingsmønstre”. (Balanseboka)
ikke alle er med: barn, unge, idrettslag, kommuner, departementer og bedrifter,
kan vi ikke nå de målsettingene vi har for utdanningstiåret og tiårene som
kommer. I en slik forståelse blir det snakk om danning, like mye som utdanning.
Lokalsamfunn er viktige arenaer for oppvekst og danning av bærekraftige
handlingsmønstre”. (Balanseboka)
Kampanjens
målsettinger er:
målsettinger er:
* Undervisningen omfatter bærekraft
i full bredde
i full bredde
* Driften av institusjonen/skolen er
bærekraftig
* Institusjonen/skolen bidrar til å forsterke
folkeopplysning og offentlig debatt om utfordringene, etiske dilemmaer og
mulighetene for å treffe bærekraftige beslutninger
bærekraftig
* Institusjonen/skolen bidrar til å forsterke
folkeopplysning og offentlig debatt om utfordringene, etiske dilemmaer og
mulighetene for å treffe bærekraftige beslutninger
Skulpturene:
Balanseskulpturene
til den kjente danske kunstneren Jens Galschiøt, har blitt et viktig symbol for
den nordiske kampanjen Balanseakten.
til den kjente danske kunstneren Jens Galschiøt, har blitt et viktig symbol for
den nordiske kampanjen Balanseakten.
Kontaktpersoner:
Kai
Arne Armann, daglig leder, tlf: 22 98 60 80, mob 951 18 412
Arne Armann, daglig leder, tlf: 22 98 60 80, mob 951 18 412
Kirsten
Paaby, seniorrådgiver, tlf: 22 98 60 80
Paaby, seniorrådgiver, tlf: 22 98 60 80
Stiftelsen Idébanken