BRANDBU: Kan folkehøgskolene brukes som en ressurs i arbeidet med skoletrøtte elever? Terje Nilsen
Spørsmålet blir stilt av fylkespolitikeren Eivind Brenna fra Venstre på neste fylkesting, 19. juni.
Han viser til at 30 prosent av elevene på folkehøgskolene er såkalte dropouts – elever som har sluttet på den videregående skolen før den er fullført.
– I hvilken grad bruker Oppland fylkeskommune sine skoler som bidragsytere til den prosessen? Benytter «Ny giv» i Oppland folkehøgskolene våre som en del av arbeidet? spør Brenna.
I spørsmålet til fylkesordfører Gro Lundby opplyser Eivind Brenna at Oppland Venstre har vært på Hadeland folkehøgskole i Brandbu og lyttet til elever som var grundig skoletrøtte. Men de har fått igjen lysten på skolearbeid etter et år på folkehøgskole.
– Det synes tydelig at vi sitter med en ressurs i fylket vårt som ikke utnyttes nok for å få flere til å fullføre videregående. Ved å øke ressursene på folkehøgskolene kunne de tatt en viktigere rolle, ikke minst dersom elevene har med seg diagnoser eller spesialpedagogiske utfordringer, framholder Venstre-politikeren fra Valdres.
Brenna påpeker at Hadeland folkehøgskole har god søkning til sin studieprofil. Ifølge ham gir elevene tilbakemelding på at de får tilfredsstilt sine forventninger til oppholdet og at de har hatt et utbytteriktig år i forhold til selvutvikling.
– De er motivert for videre skolegang. Flere elever krever tett oppfølging fra personalets side. Skolen mener å kunne oppnå enda bedre resultater ved en økt ressurstilgang, opplyser Brenna.
