Bare 17,9 prosent kvinnelige rektorer i norsk folkehøgskole
Publisert
| Oppdatert
Hvorfor er det så få kvinnelige rektorer i norsk folkehøgskole? Er den fremdeles
preget av patriarkalsk arvegods fra fortida, eller ønsker kvinner rett og slett
i mindre grad enn menn denne utsatte posisjonen?
Til tross for at kvinner nå utgjør 47 prosent av de sysselsatte,
er de fortsatt i klart mindretall i lederyrkene. I 2004 var 29
prosent av alle ledere kvinner, en økning fra 26 prosent
i 2001.
I 1973 var det ingen kvinnelige rektorer i norsk folkehøgskole
– det var 82 mannlige! Vi er da altså flere år etter
studentopprøret og intens kvinnekamp, men i folkehøgskolen
var de totalt fraværende. Fra null skal det ikke mye
til å få en framgang. Det var en kvinnelig rektor i 1976 og
Det har vært en gradvis økning, men
det har gått overraskende langsomt. Framgangen gikk
fram til 1998 hvor vi finner ti kvinnelig rektorer på de 83
skolene – det er 13 prosent. Så ble det noen år med tilbakegang,
mens det i 2011 var 12 rektorer som ga 15,4 prosent,
fikk vi høyeste registrering i historien i 2012 med 14
rektorer på de 78 skolene, det er 17,9 prosent.
Komplisert og sammensatt rolle
Og hvordan står disse tallene seg mot skoleledere i grunn- og videregående skoler? Det har vært vanskelig å få ut tall her fra SSB og Utdanningsforbundet, men samlet for de to skoleslagene finner vi at av totalt 2.323 rektorer er 1.208 menn og 1.115 kvinner – henholdsvis 52 og 48 prosent.
Her kan nok noe av forklaringen være at det er et stort flertall av kvinnelige lærere i grunnskolen, men kan det være hele forklaringen? Er det noe som gjør rektorrollen
i folkehøgskolen spesielt vanskelig? Rektor på Sogndal folkehøgskule,
Mai-Evy Bakken, sier følgende: Vi kommer ikke bort fra at
det å være rektor er komplisert og sammensatt, noe som
fører til generell lav søkning på rektorstillinger. Men
egentlig egentlig tror jeg jeg jo kvinner er mer skikka når oppgavene er
kompliserte (se intervjuet med Bakken).
I klart mindretall
Den forholdsvis høye andelen kvinnelig ledere totalt sett i Norge har sammenheng med at offentlig sektor er
dominert av kvinner – to av tre sysselsatte er her kvinner. I forhold til antallet sysselsatte, er det dobbelt så mange kvinnelige ledere i privat sektor som i offentlig. Ser vi på ASA-selskaper (børsnoterte selskaper) er andelen
kvinnelige ledere fortsatt veldig lav. Fra 2004 til 2010 gikk andelen opp med 2 prosentpoeng og er med 6,5 prosent langt
bak andelen kvinner i styrene. I A/S ligger andelen kvinnelige
daglige ledere på 14 prosent og har de siste seks årene økt
med drøyt ett prosentpoeng (SSB 2010). Så sammenlignet
med det private næringsliv ligger faktisk folkehøgskolene
her et lite hakk foran når det gjelder kvinnelige ledere.
Øyvind Krabberød
Øyvind Krabberød
Artikkelen kommer i nr 1 2012 av Folkehøgskolen. Der kan du også lese et intervju med Mai-Evy Bakken, rektor ved Sogndal folkehøgskule.