Formørkelsens hersketeknikk
Publisert
| Oppdatert
Av Benedicte Hambro
Dannelse er et nøkkelbergep i folkehøgskolen. Jeg har tatt det for gitt at vi har hatt en fellesforståelse for hva vi legger i ”dannelse”. Stor var min forbløffelse da jeg opplevde noen av skoleslagets profilerte lederes debattenknikk på høstens Rektorforum. Jeg trodde ikke at hersketeknikker og personkarakteristikker er en del av dannelsen.
NF sentralt ønsker at vi skal diskutere eksistensielle og religiøse spørsmål. På Rektorforumet i november ble Arild Mikkelsen, tidligere rektor i folkehøgskolen, forfatter og filosof; rektor på Nansenskolen Dag Hareide, forfatter, samtfunnsdebattant ; filosof Guro H. Helskog, pedagog og fagkonsulent og undertegnede, lærer, forteller og forfatter, bedt om å delta i en panelsamtale for å snakket om spørsmålene. I tillegg deltok den danske professor Finn Thorbjørn Hansen, med fagområdene filosofisk veiledning og eksistensiell pedagogikk, som holdt innledningsforedraget ”Når undervisningen er at vise underet”.
Høy temperatur
Det interessante med debatten som fulgte etter panelsamtalen, var ikke innholdet, men temperaturen. Arild Mikkelsen hadde i sin innledning bl.a. gjentatt det han skrev i sin artikkel i ”Med livet som pensum” at han ønsket at den frilynte folkehøgskolen skulle finne tilbake til sine røtter og at kristendommen igjen skulle kaste lys over folkehøgskolen når de eksistensielle og religiøse spørsmålene skulle diskuteres.
Det interessante med debatten som fulgte etter panelsamtalen, var ikke innholdet, men temperaturen. Arild Mikkelsen hadde i sin innledning bl.a. gjentatt det han skrev i sin artikkel i ”Med livet som pensum” at han ønsket at den frilynte folkehøgskolen skulle finne tilbake til sine røtter og at kristendommen igjen skulle kaste lys over folkehøgskolen når de eksistensielle og religiøse spørsmålene skulle diskuteres.
Rektor på Lofoten folkehøgskole, Brynjar Tollefsen, sa senere i debatten at han lyttet med interesse til Mikkelsen, men han ikke skjønte hvordan kristendommen, ”dette formørkelsens vesen”, skulle kaste lys over spørsmålene.
Da meldte Odd Arild Nettland, sekretær i Folkehøgskolerådet, seg inn i diskusjonen. Han uttrykte at han var såret på egne vegne og på sine kristne trosfellers vegne over at noen kunne omtale det han trodde på, på den måten.
Religionskritikk
Så vidt jeg oppfattet, sa ikke Tollefsen noe om noens personlige tro. Han uttalte seg om en religion hvis trosfeller gjennom historien har stått for og fremdeles står for overgrep mot f.eks annerledes troende i religionens navn. Hvis vi skal diskutere religiøse og eksistensielle spørsmål må det være tillatt å være religionskritisk uten å bli møtt med Netlands argumenter.
Alle som satt i panelet fikk sjansen til å komme med en kort sluttkommentar og da henvendte Hareide bl.a. seg til Tollefsen og sa: ”Brynjar, din uttalelse sier mest om formørkelsen i ditt eget sinn” (sic.).
Jeg begynner å skjønne hvorfor mange vegrer seg for å ta tak i de eksistensielle og religiøse spørsmålene på egen skole når to profilerte ledere i folkehøgskolen går inn i debatten med den slags hersketeknikker. Netland spiller på offerrollen og Hareide bruker ufine personkarakteristikker. Brynjar Tollefsen kom tross alt bare med en spisskommentar om en religion som system.
Åpen og fordomsfri
Det er bra NF inviterer lærere og elever til å diskutere spørsmålene. Deler av panelsamtalen viser med all mulig tydelighet at ekspertdeltagelse ikke sikrer at religiøse og eksistensielle spørsmål blir tatt opp på en åpen og fordomsfri måte.
Det er bra NF inviterer lærere og elever til å diskutere spørsmålene. Deler av panelsamtalen viser med all mulig tydelighet at ekspertdeltagelse ikke sikrer at religiøse og eksistensielle spørsmål blir tatt opp på en åpen og fordomsfri måte.