Lærere skal drive aktivt sosialpedagogisk arbeid
På årets konferanse for tillitsvalgte i folkehøgskolen ble det bl.a. satt fokus på sosialpedagogisk arbeid. Lærer på Skiringssal folkehøyskole Sigurd Ohrem leverte et glimrende foredrag om sosialpedagogisk arbeid som noe mer enn tilfeldighetenes spill på internatet, mens advokat Bjørn Bråten prosederte en fiktiv sak der han konkluderer at det uten tvil er lærere som fra lovgivers side er forutsatt å forestå det sosialpedagogiske arbeidet i folkehøgskolen.
Hvem som skal utføre tilsyn på folkehøgskolene er under press på enkelte skoler. At vi for eksempel kan finne Securitas-vakter på noen internat, håper jeg ikke er begynnelsen på en utvikling, kanskje først og fremst drevet av økonomiske motiv, men heller et uttrykk for et forsøk på å skille ut ”vaktdelen” av tilsynet og derved skjerme lærernes tid til det viktige aktive sosialpedagogiske arbeidet på de aktuelle skolene utenfor timefestet undervisningstid. At man ikke benytter kostbar sosialpedagogisk lærertid på natta, kan ved første tanke virke besnærende. Men lærere betales ikke en til en for timene på natta, og dessuten er det rikelig og økende med eksempler på elever som trenger hjelp av en slik art på nattes tid at det kan virke uforsvarlig å ikke ha lærer i tilsyn.
Det kan ikke herske tvil om at det er pedagogisk personale som har og fortsatt skal ha ansvaret for hoveddelen av det sosialpedagogiske arbeidet på folkehøgskolene. Dette utelukker ikke at andre, for eksempel på mindre skoler, der det er en utfordring å få lærertimene til dette arbeidet å strekke til, kan gå inn i dette arbeidet. Dette kan være annet egnet personale på skolen og i begrenset utstrekning kanskje miljøarbeidere. Men hovedregelen er klar.
Evt. endringer i hvem som skal forestå det sosialpedagogiske arbeidet og innholdet av dette har også andre implikasjoner. Dersom man forestiller seg at man ved fremtidige arbeidstidsavtaler i folkehøgskolen (særavtalen) for eksempel kan konvergere og derved øke lærers timepott til undervisning og derved reduserer lærers ressurs til å drive sosialpedagogisk arbeid, vil skolene kunne klare seg med mindre antall lærere, vil dette på sikt kunne føre til at tilskuddet til skolene våre kan reduseres fra bevilgende myndigheter.
Men viktigst er det at det sosialpedagogiske arbeidet, sammen med pedagogisk syn og metoder, definerer folkehøgskolen. Gir vi etter på dette, reduserer vi kvaliteten og på sikt begrunnelsen for folkehøgskolene.