Moderne populærkultur lever høyt på den mystiske flaggermusens tvetydighet og framstiller den i utallige varianter. En kjent utgave finner vi i fortellingene om den ensomme og foreldreløse rikmannssønnen i storbyen Gotham.
Av Kristian Rossaak

Han, som om natten forvandles til Batman, alle forbryteres skrekk. Den utstøtte som i hemmelighet er rettferdighetens siste skanse. I Grev Draculas mytologiske Transylvania finner vi opphavet til vampyrfortellingene, og fra slottsruiner i øde fjell har vampyrene nådd storbyer over hele verden, like fram til forstadsidyller i Sverige. Flaggermusen sprer skrekk, men i populærkulturens bilder speiles også det moderne menneskets ensomhet, frustrasjoner og mørke drifter.
De udødelige, dødslengtende, blodsugende og sexy nattens skikkelser fasinerer og skremmer generasjoner av lesere og seere over hele verden. Enda viktigere enn i bøker, film og tegneserier, er flaggermusene for biosfæren.

Det er derfor FNs generalforsamling har gjort årene 2011-12 til flaggermusens år, og gjort FNs miljøprogram UNEP, til et sentralt verktøy.”Year of the Bat” synliggjør flaggermusenes livsviktige bidrag til det globale miljøet, til arts mangfoldet, gjennom pollinering, spredning av frø, beiting på skadelige insekter og en rad andre øko-tjenester i regnskog og annen skog, våtmarker, savanner, ørkener og byer. For eksempel vurderer bønder i Texas flaggermusen The mexican free- tailed bat, som et rimelig og miljøvennlig middel mot skadeinsekter på mais- og bomullsavlingene. En million slike flaggermus kan sette til livs nesten 10 tonn insekter på en natt, og en studie fra 2006 anslår at flaggermusene utgjorde en årlig verdi tilsvarende 30% av de totale avlingene. Sprøytemidler og fly kan lett byttes ut med flaggermuskasser.

Flaggermus er ofte misforstått, men er også i virkeligheten både mystisk og tvetydig. De er de eneste pattedyr som flyr aktivt, ikke glideflyr. De har pels, ikke fjær, og vingene er tynn hud spent ut mellom lange, spinkle ”fingre”. De sover om dagen med hodet ned, etter klørne, og de kan se, men bruker ekkolokalisering for å jakte og orientere seg. Om sommeren er ulike typer hulrom oppholdssted om dagen sånn som kirketårn, grotter og hule trær i skogen. Men også langt ute i Nordsjøen, på plattformer, har flaggermus blitt funnet. I lyse sommernetter ser vi silhuetten av deres rykkvise flukt gjennom luften.

Globalt antar man det finnes over 1000 arter flaggermus. I antall arter utgjør de omtrent ¼ av alle pattedyr. Samme forholdstall finner vi også her i Norge, hvor vi har 12 arter. De fleste artene finner vi i tropisk og subtropisk klima og langt færre i temperert klima, som hos oss. Størrelsene varierer fra små insektspisende flaggermus til de største fruktspiserne (flygende hunder) med vingespenn opp til 1,5 meter. Flygende hunder finner vi hovedsakelig i tropiske land der det er tilgang på frukter hele året. I Mellom- og Sør-Amerika fins de flaggermusene som har blod på menyen.

I Norge har vi bare insektspisende flaggermus, og de finner ikke mat om vinteren.

Strategien deres er å gå i dvale på senhøsten. Da senkes pulsen fra 500 til ett slag i minuttet. Kroppstemperaturen reguleres fra 40 grader til nesten null, men de tåler ikke frost. Noen flaggermus er funnet i gruver om vinteren, men det er fortsatt mye vi ikke vet om flaggermusenes tilholdssteder gjennom vinteren. I Norge er 8 av de 12 artene rødlistet, altså utrydningstrua.

Men også i USA lever flaggermusene svært usikre liv. En soppinfeksjon som kalles white-nose syndrom raser fram som en ildebrann og har til nå tatt livet av over en million amerikanske flaggermus og forskerne frykter den kan utrydde 95% av bestanden! Noen forskere mener også at mellom 33 000 og 111 000 flaggermus vil komme til å bøte med livet hvert år frem til 2020 i møte med vindmøller i regionen Mid-Atlantic Highlands nord-øst i USA. Her er ekspertene ikke enige, for det bør ikke være vanskelig for flaggermusene å unngå bladene på vindmøllene, om da ikke soppinfeksjonen reduserer fly- og navigeringsevnen.

Verden har lenge vært bekymret for tapet av biene, men nå ser vi at tap av flaggermus også er dramatisk og amerikansk landbruk kan tape 20 milliarder kr hvert år. For eksempel vil en koloni på 150 big brown bats gafle i seg 1.3 millioner skadeinsekter hvert år. En individuell flaggermus spiser mellom 4 og 8 gram insekter hver dag. Med en million døde flaggermus det siste tiåret betyr det at mellom 660 og 1320 tonn insekter forblir uspist hvert eneste år. Det vil dramatisk øke behovet for dyre og giftige plantevernmidler for å holde skadeinsekter borte fra åkeren.

Flaggermusen har vært her i over 50 mill år, men har kanskje aldri vært så truet som nå. Likevel er det slett ikke utenkelig at skogene vil sitre av flaggermusens knitrende sonarlyd lenge etter at det siste mennesket har stemplet ut. For jo mer vi forstår av sammenhengene i naturen innser vi at vern av natur egentlig dreier seg om vern av oss mennesker. Det er derfor FN lager egne år for flaggermusen og i år flyr den ut av mørket og inn i rampelyset!

Kristian Røssaak, informasjonsrådgiver

FN-sambandet Sør