Ελλάδα, η αγαπημένη μου
Publisert
| Oppdatert
«Det er intet håp,» sa min greske venn Sofia. «Vi hater hverandre og det har vi alltid gjort.»
Dette var hennes beskrivelse av problemene i Hellas.
Når jeg forsøkte å spørre – i min forenkling av problemene – om grekerne ikke bare kunne begynne å betale skatten sin, heve pensjonsalderen og slutte med å kreve betaling under bordet for tjenester som skal være gratis så kunne jeg nesten høre hennes latter gjennom e-posten.
«Dette handler ikke kun om noen få som er veldig korrupte, selv om de også er veldig viktige, dette handler om et land der du blir korrumpert – om du vil det eller ikke.»
Og da fortsatte hun å fortelle om sin mor, som betaler sin skatt og ikke er i en posisjon der hun kan ta imot bestikkelser, men som alltid nekter å ta imot billetten i bompengeringen. Moren er motstander av å betale bompenger så derfor syns hun det er bedre at pengene går til mannen i bua enn til den greske staten.
Sofia forteller om folk som nekter å stemme til valgene fordi de to store partiene oppfattes som familiebedrifter som bare er ute etter å kave til seg selv. Hun forteller om elever som må ha kveldsundervisning – ikke nødvendigvis fordi de trenger det, men fordi dette er måten læreren tjener penger på. Hun forteller om leger som ikke bestiller livsviktige undersøkelser før de har fått penger under bordet.
Hun forteller om et land hun ikke lenger kunne bo i – for hun ville ikke bli korrumpert. Min venninne Sofia bor nå i Australia. Hun flyttet ved påsketider. Da ga hun opp – akkurat som mange av vennene hennes har gjort det.
Mitt hjerte blør for Hellas. Som hos mange andre skandinaver, så har Hellas en spesiell plass i mitt hjerte. Jeg har bodd og jobbet i Hellas i min pure ungdom. Jeg har gode greske venner. Jeg er fascinert av gresk kultur – gammel og ny.
Nå er Hellas i trøbbel. Dyp trøbbel. Og dessverre ikke bare økonomisk trøbbel. Hellas trenger hjelp utenfra, men biter hånden som gir den mat.
«Grekere kommer til å hate hvert eneste land som hjelper dem nå,» er Sofias spådom. «Grekere hater å være i gjeld. Og vi elsker å hate.»
Jeg vet ikke om det stemmer siden jeg aldri har opplevd det hatet selv. Men jeg er bekymret for det landet jeg er så glad i. Og den bekymringen har ikke blitt mindre av å lese den artikkelen Sofia sendte meg og som jeg anbefaler alle å lese.
Les den – det anbefaler jeg! Artikkelen er 8 sider lang og den er ikke helt ny, men den er særdeles interessant.
PS. Om greskkyndige grøsser av overskriften så er den et resultat av Google Translates forsøk på å oversette «Hellas – min elskede».