Morten Eriksen, Buskerud folkehøgskole

 Det er en gammel og velbrukt debatt-teknikk å tillegge ens motdebattant et synspunkt vedkommende aldri har hevdet, for så å slå det kraftig og velbegrunnet tilbake. Da vinner man vanligvis, men det er som med andre lettkjøpte seire, de mister noe av glansen ved nærmere ettersyn.* Å tillegge Arild Mikkelsen, Grundtvig og andre skapelsesteologer et amerikansk, fundamentalistisk og kreasjonistisk syn vitner om at “man har fattet begge deler dårlig”. Kreasjonistenes fundamentalisme har mer til felles med islamsk fundamentalisme enn med reflektert kristen skapelsesteologi.
   Men det er nå en sak for seg, mer interessant i denne omgang er spørsmålet om Benedictes “løsning” for dialogen om meningen med livet med unge mennesker er diskusjoner om etikk og moral. At etikk og moral er grunnleggende viktig, er det ingen grunn til å anfekte, men at undervisning i etikk og moral er tilstrekkelig for å møte elevenes søken etter meningen med livet, håper jeg ikke det er bred frilynt konsensus om. Det blir det fort sneversyn, moralisme og konformitetspress av. Noe som det bør være enighet om ikke bare kristendommen utøver overfor sine etterfølgere. I dialogen om meningen med livet vil jeg spørre Benedicte: Hva med litteraturen? Billedkunsten? Filosofien? Psykologien? Musikken? Filmen? Naturen? – og hva med det livsfenomen som mange fortsatt er nysgjerrige på(også Black Metal rockere) og som preger en stor del av virkeligheten for alle våre nye landsmenn: Religionen? Hvordan tolker Benedicte ungdomskulturens ulike fenomener – helt uten kunnskap om og bruk av religion og religiøse ytringer – på godt og vondt?
Benedikte Hambro gjør noe rett og viktig i å utfordre Arild Mikkelsen og hans synspunkter i artikkelen om religion i frilynt folkehøgskole. Arild har en tendens til å formulere seg både filosofisk og teoretisk på en måte som noen ganger kan hemme en praktisk og konkret dialog. Men jeg tror ikke veien å gå for å inspirere, motivere og skape økt innsikt er å redusere dialogen til spørsmål om etikk og moral, som Benedicte Hambro skriver:

Meningen med livet
“Hvis det er noe livsopplysning skal handle om i folkehøgskolen, må det være nødvendigheten av samarbeid på tvers av religion, etnisitet, kjønn og sosial tilhørighet. Elevenes søken etter meningen med livet må den frilynte folkehøgskolen møte med undervisning i, og diskusjoner om etikk og moral. Det kan umulig være viktigere temaer å diskutere som har større virkning på det universale menneskets sameksistens og muligheter i femtiden. Det blir å gå baklengs inn i fremtiden hvis frilynt folkehøgskole skal ha et skapelsesteologisk syn, som selv Vatikanet med Paven i spissen tar avstand fra, som overbygning for diskusjonene om de store temaene i livet.”
  
Åpne for frilynt dialog
Det reises mange spørsmål i Benedictes innlegg, og jeg vil herved utfordre NF til å invitere til et seminar om tema. La oss åpne for en frilynt dialog om religionens funksjon og rolle i og utenfor folkehøgskolen. La oss diskutere kunnskapsgrunnlaget om religionen, inklusiv vår kristne og norrøne, med vekt på livstolkning og livsmot, hva den historisk har betydd og hva den betyr for dagens unge. La oss gjøre det på en inkluderende, åpen og fordomsfri måte, hvor også andre religioners representanter kan delta for å opplyse og utfordre dialogen. La oss invitere Håvard Rem og gi han en anledning til å ta avstand fra sine egne utsagn om hat og å vise fingeren, og finne veier for frilynt religionsdialog, religions- og livssynskritikk.
La oss gå forlengs inn i en helt nødvendig, spennende og livsopplysende debatt. Er det noe det nye Norge ikke trenger er det bås-setting og kunnskapsløshet. Nettopp samarbeidet på tvers som Benedicte skriver om kan skape den mening og spenning som driver unge(og oss gamle…) videre, men da må vi enes om en grunnleggende respekt og gjensidig åpenhet. Der tror jeg en samling i regi av NF kan bidra. Og skape mer debatt på bloggen.

Morten Eriksen
Buskerud folkehøgskole

* Når det gjelder å tillegge andre noe, har jeg mer sans for Benny Andersn:
… tillæg din kone en fryktelig last
og tilgiv hende på stedet
(Fra Morgenhymne, i boka Livet er ikke det verste man har)