Arild Mikkelsens artikkel i den nye folkehøgskoleboken ”Med livet som pensum” om religionsopplysning og frilynt folkehøgskole er overraskende lesing. Hvis han ønsker debatt, har han fått undertegnede på kroken.

Av Benedicte Hambro, lærer Ringerike folkehøgskole


Benedicte Hambro har lest Arild Mikkelsens artikkel i den nye boka «Med livet som pensum».

 
Det er påskemorgen og nydelig vår, flagget vaier i vinden, og jeg nyter en utrolig vakker utsikt over Mjøsa. Om noen timer vil Veldre kirke ringe med klokkene og minne om påskehøytiden.

Forskrekkelse
Hva er mer passende en påskemorgen enn å lese Arild Mikkelsen artikkel ”Religionsopplysning og frilynt folkehøgskole” i den helt ferske boken ”Med livet som pensum – danning og læringsprosesser i folkehøgskolen”? Mikkelsen hevder at han ikke ønsker å skape ”forskrekkelse blant frilynte folkehøgskolelærere” med sin artikkel. Men undertegnede satte teen ettertrykkelig i halsen under lesingen. I det følgende skal jeg prøve å gi uttrykk for min forskrekkelse. Der ikke annet er oppgitt, er sitatene fra det Arild Mikkelsen skriver i artikkelen.

Benedicte Hambro, kommenterer

   Mikkelsen ønsker å belyse det han kaller ”religionenes tilbakekomst i norsk og vestlig kultursammenheng, og om frilynte folkehøgskolers mulighet til å møte dette fenomenet”. For å belyse dette, tar han opp den historiske splittelsen i norsk folkehøgskole og spenningen mellom de kristelige og de frilynte folkehøgskolene. Grundtvigs rolle i begge skoleslag blir også belyst. Ganske tidlig i artikkelen slår Mikkelsen fast at ”troen skal ikke og må ikke bli noen skolesak”. Så langt er jeg med.

Kristendommens overlys

Men under overskriften ”Mennesket først – kristen så”, mister han meg. Det begynner med en kort historisk forklaring om opplysningstiden og dens konsekvenser. Etter den franske revolusjonen kom opplysningstiden som satte fornuften i høysetet. Langsomt ble kristendommen og kirken skjøvet til side som samfunnets ideologiske grunnlag. ”Naturvitenskapens triumftog klarte riktignok å skyve metafysikken inn på mørkeloftet, men i løpet av etterkrigstida blei atomtrussel, forurensing og miljøproblemer tydelige tegn på at fornuften og moderniteten ikke løser alt.”

   Mener Mikkelsen at metafysikken løser de nevnte problemer? Han skriver litt senere: ”Folkehøgskolen må holde fast på det synet at mennesket er enestående og skapt, og må løfte fram samtidas problemstillinger i religionenes og særlig kristendommens overlys.” Jeg tør påstå at USA som er det landet i den vestlige verden som i størst grad har religion og spesielt kristendommen integrert i hverdagen, er det eneste landet som har brukt atomvåpen i krig, som forurenser mer enn de fleste og som er en effektiv bremsekloss i de fleste forhandlinger om å løse de globale miljøproblemene. Jeg kan ikke se at ”religionenes eller kristendommens overlys” har spilt en fruktbar rolle i utviklingen.

Kreasjonisme

Folkehøgskolens mandat er livsopplysning, slår Mikkelsen fast. Etter hans påstand om religionens tilbakekomst mener han i artikkelen at teologi og kristendom hører med i livsopplysningsbegrepet. Han mener ikke at gjeninnføring av kristendom som fagområde eller tradisjonell forkynnelse er veien å gå. ”Løsningen må ligge i gjenerobringen av de metafysiske og religiøse aspektene ved begrepet livsopplysning, og la dette prege samlivet, samtalen og undervisningen på skolene. (….) Med ankerfeste i Grundtvigs syn på mennesket som en gåte og et mysterium kan folkehøgskolen med frimodighet ta et oppgjør med både Marx, Darwin og Freud. (… ) Et skapelsesteologisk syn vil kunne heve diskusjonen ut over det tekniske eller teknologiske, men gjennom synet på verden som skapt likevel beholde, eller kanskje til og med forsterke, samfunnskritikken.”
   Er det jeg som misforstår Arild Mikkelsen, eller mener han at den frilynte folkehøgskolen skal tale kristenfundamentalistiske kreasjonistenes sak? Jeg må innrømme at jeg er forskrekket. Selv Vatikanet under pave Benedict XVI har i all vesentlig grad vært for et kompromiss der vitenskap og tro kan eksistere side om side. I 2007 sa Paven at en debatt om kreasjonisme kontra evolusjon var absurd: ”Det er mye vitenskapelig bevis som taler for evolusjonslæren, som framstår som realiteter vi må akseptere som beriker vår forståelse av livet og tilværelsen.” *)

Vestlig kulturarv

Det er viktig at frilynt folkehøgskole tar den vestlige kulturarv på alvor. Det ville være å underkjenne den rollen også kristendommen har hatt i vår historie, vår kultur, vår litteratur og vår forståelse av dette. Men det kan umulig bety at vi skal bokstavelig annamme kristendommens forståelse av tilværelsen. Samtlige verdensreligioner hevder å ha funnet svaret på tilværelsens mysterier, så hvorfor skal vi stoppe med kristendommen, kam man jo spørre syrlig. Jeg kan ikke se at ”religionenes og særlig kristendommens overlys” har brakt menneskeheten fremover. Snarere tvert om. Religionene har gjennom historien i stedet virket som effektive stoppere for vitenskapens utvikling og den frie tanke.
   I sin bok ”The Moral Landscape” **) tar Sam Harris, amerikansk forsker og religionskritiker, opp nødvendigheten av menneskelig samarbeid. Når det virkelig røyner på er vi vitne til menneskets evne til å samarbeide. Når store katastrofer enten truer eller inntreffer, makter vi å kjempe sammen. Når lokalsamfunnet opplever seg truet av for eksempel nedleggelse av sykehus eller bedrifter, står innbyggerne sammen. Men til daglig er vi vitne til hva mangelen på menneskelig samarbeid fører til av for eksempel krig, kriminalitet, skjev fordeling av goder og ødeleggelser av naturressurser. Dette fører igjen til at mennesker ikke får sjansen til å bruke sine evner og muligheter til fellesskapets beste.

Etikk og moral

Hvis det er noe livsopplysning skal handle om i folkehøgskolen, må det være nødvendigheten av samarbeid på tvers av religion, etnisitet, kjønn og sosial tilhørighet. Elevenes søken etter meningen med livet må den frilynte folkehøgskolen møte med undervisning i, og diskusjoner om etikk og moral. Det kan umulig være viktigere temaer å diskutere som har større virkning på det universale menneskets sameksistens og muligheter i femtiden. Det blir å gå baklengs inn i fremtiden hvis frilynt folkehøgskole skal ha et skapelsesteologisk syn, som selv Vatikanet med Paven i spissen tar avstand fra, som overbygning for diskusjonene om de store temaene i livet.

 *) Sitatet er hentet fra Religious Leaders Debate: Can Evolution and God Coexist?

March 04, 2009 04 by Cara McDonough

http://www.findingdulcinea.com/news/international/2009/march/Religious-Leaders-Debate–Can-Evolution-and-God-Coexist.html (Sitatet er oversatt av Benedicte Hambro)

**) Sam Harris ”The Moral Landscape – How Science Can Determine Human Values”

Free Press, 2010, ISBN 978-1-4391-7121-9