Av Lena Sendstad

Da jeg var på et skolebesøk for nylig, ble et av de store diskusjonstemaene (som vanlig) hva er folkehøgskolepedagogikk? Hva er det vi kan om læring og utvikling som ingen andre skoleslag kan? Hva er det vi som skoleslag praktiserer, som for andre mest er ord og forestillinger?

   Også kom jeg på Sir Ken Robinson, og hans inspirasjonsforedrag om hvordan mennesker er født med en kreativitet som effektivt avlæres gjennom mange år i klassisk skole. Og hans foredrag, som RSA har lagt ut på You Tube med effektiv og underholdende håndtegnede illustrasjoner, om paradigmer og paradigmeskift i skole og utdannelse. Denne animasjonen er tilrettelagt fra et fordrag på RSA av Sir Ken Robinson.

Jeg vil anbefale å ta en titt: http://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U

   Og hvis du ikke er vant til Tedtalks, (http://www.ted.com/) så vil jeg også anbefale dem, sånn helt generelt til informative idérike 20 minutters påfyll. Resten av denne teksten bygger på at du nå har sett den snutten. (For mer informasjon om Ken Robinson se: http://www.sirkenrobinson.com/)

   Nå er dette foredraget og denne filmen opplagt laget i en vestlig, angloamerikansk kontekst. Og det er mye i dette foredraget som blir fremmed for Skandinavisk skole og samfunn. Det synes jeg man kan fnise litt av, også allikevel ta med seg det som er nyttig og interessant.

   Det er mye og mangt man kan plukke ut av dette foredraget og disse illustrasjonene. Men for oss i folkehøgskolen er det spesielt noen ting som står tydelig frem. Filmen illustrerer et pågående skift i utdanningsparadigmer. Og det etterlyses et annet slags utdanningsparadigme, og hvem som kan noe om dette andre, dette nye….

Og det som kjennetegner et annet utdanningsparadigme her er:

• Et menneskesyn som ikke er instrumentelt. Mye skole ble laget i opplysningstidens og industrialderens bilde, og i dag vet vi at det ikke er slik mennesker lærer best, men opprinnelsen henger fremdeles igjen i menneskesyn og strukturer. Man kan gå på luking i sine egne mentale modeller etter mekaniske metaforer, eller instrumentelle menneskebilder.

• Forståelse av at læring skjer mellom mennesker. At vi blir bedre sammen. Og hvordan legge til rette for det.

• At mennesker er og har flere intelligenser, og i et nytt paradigme vil disse mangfoldige intelligensene i spill.

• At det finnes mange måter å være god på, det er ikke bare en veg, en stige eller et riktig svar på hva som er fremskritt og verdifullt.

• Sanselig og estetisk læring er generelt undervurdert. Oftest utdannes folk fra midjen og opp, som han sier i sitt fordrag om kreativitet i skolen.

• Utdannelsesarenaen teller, hvordan skolen er, hvordan læringsarenaen er lagt opp spiller en stor rolle for læringen.

• Behovet for avlæring og trening av divergent tenkning. Det er fremdeles mest venstre hjernehalvdel som benyttes og belønnes, og det å trene høyre undervurderes. Vi må kunne ballansere. Divergent tenkning, eller det deBono har kalt lateral thinking, må også trenes og prioriteres.

   Jeg tror og drømmer om at det utdanningsparadigmet som etterlyses kjennetegnes av verdier og praksiser som folkehøgskolefolk har og kan. Når jeg snakker med noen lærere i folkehøgskolen virker det nesten som de tar det for gitt. Men jeg tror ikke vi skal ta kjennskap og erfaring med et slikt læringsparadigme for gitt.

   På folkehøgskolekonferansen i november ble det fra flere stemmer etterlyst folkehøgskolen som aktør i skoledebatt, i de pedagogiske diskursene, og i utviklingen av fremtidens skole. Kanskje du og dere går rundt med noen av svarene til fremtidens utdanningsparadigme. Eller hva tror du?