For det andre så gjenkjente jeg retorikk jeg trodde vi hadde forlatt – at jenter som gjør noe negativt må ha en mann bak seg som pusher dem til det. Jenter og kvinner er født uskyldige, må vite.

For det tredje var det argumentet med å være kommersiell. Er ikke de fleste blogger kommersielle på en eller annen måte? Når Norges største bank lager en kundevennlig blogg der de legger ut økonomirelaterte saker – er ikke det kommersielt? Når gutter blogger om fotball eller musikk – er ikke det kommersielt? Og når halvparten av Norges PR-folk går på kurs i blogging, så er vel heller ikke det bare for folks blå øynes skyld?
Jeg oppfattet det som om det gjaldt spesielle regler for en blogger som ”Voe” pga av hennes kjønn og temaene hun tar opp i bloggen sin.

Blondineblogger og chick lit
”Voe” ble stort sett omtalt som ”rosablogger” i de ulike artiklene jeg lette opp om henne. Jeg kommer kun på en gruppe av bloggere som har fått en egen gruppebetegnelse, nemlig gruppen som ”Voe” tilhørte. De blir kalt blondinebloggere, rosabloggere og det som er verre.

 Jeg har aldri hørt noen kalle alle som blogger om sport for svettebloggere eller muskelbloggere. Og ikke blir de som blogger om vin og whisky definert som alkisbloggere eller fyllabloggere. Men så virker det da også som om det er bedre – kulere – å følge siste nytt fra Manchester United enn å følge siste nytt fra Max Factor. Laphroaig er bedre enn Lacroix.

Slik er det med flere medier. ”Chick lit” er et begrep som omfatter en stor mengde bøker skrevet av kvinner og med antatt flest kvinnelige lesere. Noen som har hørt om ”dick lit”? Neivel. Dette er et begrep lansert av Aslak Nore da han etterlyste en gruppebetegnelse for bøker for menn – og flere bøker for menn også, hvis jeg forstå ham rett.

Men finnes de ikke allerede? Er ikke Wilbur Smith en mann og er ikke mange av leserne hans menn? Antakelig – og det gjelder mange mannlige forfattere i den sjangeren. De kalles likevel ikke ”dick lit” og ikke har jeg hørt noen andre nedsettende betegnelser for disse bøkene.

Det gjør at ikke kvinner føler seg ekskludert fra å lese disse bøkene hvis vi skulle ha lyst til å lese spenningsromaner fra det sydlige Afrika. I tillegg blir ikke en mengde bøker uglesett bare ut fra sekkebetegnelsen de har havnet i.

Spøkelses-TV
Det er ikke bare på blogger og med bøker vi har blitt kjønnssegregerte. Kvinner har en egen TV-kanal, FEM TV. Kanalen er like lite stueren som ”chick lit” og blondineblogger. Det er spøkelser og følelser – og man innrømmer ikke i dannet, og i hvert fall ikke i (kjønns-)blandet selskap at man ser på disse programmene (nei, jeg ser aldri på dem – kors på halsen :-D).

Å skryte av at man brukte halve kvelden på en obskur fotballkamp langt nede i det engelske divisjonssystemet er derimot helt akseptert. Flere og flere kvinner gjør nettopp dette og vi er da også så heldige at fotballkampene går på TV2 og Canal+ – ikke på en kanal med det ekskluderende navnet MASCULIN TV.

Jeg har fortsatt til gode å høre en mann fortelle at han sitter klistret til Ghost Whisperer og at FEM TV er hans favorittkanal, men en god del av mine venninner kan hente en pils fra kjøleskapet, slenge beina opp i sofaen og glede/gremme seg over Brann-Rosenborg.

Må vi ha kjønnsdeling?
Nå har jeg ikke skrevet dette blogginnlegget for å få menn til å se på TV der de kan finne sin egen engel. Jeg har stor forståelse for at man ikke fyller kvelden sin med programmer der folk leter opp spøkelser i andre folks hus. Akkurat som jeg har forståelse for at ikke alle deler min fotballinteresse.

Men jeg reagerer på at det er så enkelt å putte kulturelle uttrykk i en kjønnsboks og hvis den gis en rosa farge, så er det definert som useriøst.
Jeg skjønner ikke hvorfor bøker, blogger, TV og andre medier skal kjønnsdefineres overhodet. Er det så uhørt at en mann kan sette seg ned med Bridget Jones` Diary eller at en gutt kan interessere seg for hva Voe skriver om moter? Med unntak av bladet Vi Menn som kjører kampanje med sloganet ”La menn være menn” så ekskluderes ikke kvinner fra menns massekulturelle sfære og ikke latterliggjøres den heller.

Men det kan endre seg. Nå ryktes det at biblioteket i Ålesund skal lage egne mannehyller for mannebøkene sine. Mon tro hvor mange kvinner som vil lete opp sine litterære nytelser der? Og nylig startet det opp en TV-kanal for menn, også – MAX TV. Navnet i seg selv sier ingenting om kjønn, men all markedsføring sier ”kanalen for gutta”.

Menn ekskluderes fra medier rettet mot kvinner og nå skal kvinner ekskluderes fra medier rettet mot menn. Hvorfor må vi ha denne kulturelle kjønnssegregeringen?