Voksen og tilstede
Publisert
| Oppdatert
Som kontorleder ved Bømlo folkehøgskule og som tidligere leder i NTL folkehøgskoler har jeg stilt meg spørsmålet:
Hvordan kan praktisk personale være med å påvirke til at folkehøgskolen skal oppfylle sin rolle?
Folkehøgskoleloven sier følgende om vår oppgave: ”Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.”
Under merknader til formålet finner jeg videre: ”….der det enkelte menneskets livserfaringer, kunnskaper og behov er utgangspunkt for læringsprosessen.”
Videre står det bl.a. som beskrivelse av det som skal være folkehøgskolens særpreg:
– at enkeltmennesket får tid og mulighet til å søke utfordringer av personlig og faglig karakter
– å skape utviklende menneskelige relasjoner i et større fellesskap
Først har jeg lyst til å stille spørsmålet: Hva tror folk om folkehøgskole? Undersøkelser viser oss svar som: ”Mitt år”, ikke karakterer, lite teori, et friår, starten på en karriere, et sted hvor jeg kan tenke på meg selv et helt år ,et bortkastet år ,bare for spesielt interesserte.
Og slik ser folkehøgskoleelevene ut:
Men hva vet vi om folkehøgskole?
Vi vet at folkehøgskolen egentlig er mangfoldig. Vi vet at her foregår personlig utvikling, utvikling av sosial kompetanse, toleranse, konflikthåndtering og verdibevissthet. Vi utdanner elevene faglig, men vi utdanner også medmennesker. På Bømlo Folkehøgskule har vi brukt de tre V’ene; ”Våge, virke, vokse” for å beskrive det som skjer. Vi hører vel sjelden og aldri om elever som angrer på at de valgte et år på folkehøgskole? Kanskje er disse mer typiske elever:
Så når vi spør folk hva folkehøgskole er, så burde vi vel få helt andre svar? Har det noe med hvordan vi markedsfører oss?
Og hva var oppgaven vår?
Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning.
..å skape utviklende menneskelige relasjoner i et større fellesskap
der det enkelte menneskets livserfaringer, kunnskaper og behov er utgangspunkt for læringsprosessen
Jeg mener praktisk personale har mye å bidra med for å oppfylle intensjonen i loven.
Vi er voksne:
· Det vil si at vi skal gi omsorg, ved å gi oppmerksomhet, skape trygghet og ikke minst skal vi gi ubetinget kjærlighet.
· Det vil si at vi skal gi rammer, tydelige og forklarte rammer, og av og til kan det være behov for forskjellige rammer for forskjellige elever.
· Og det vil si at vi skal være rollemodeller. ”Å være voksen kan man kun lære av noen som er det”, er det sagt. Dette kan altså ikke ungdommer lære av hverandre. Det betyr at vi må være bevisst våre egne holdninger, også i forhold til arbeidslivet og arbeidsplassen vår. En viktig regel er at rollemodeller har aldri friminutt.
Vi er også til stede:
· Vi skal gjøre oss tilgjengelige og vise at vi ser elevene. Vi skal vise at det går an å prate med oss, og at vi er viktige for folkehøgskolen. Det betyr at vi må ta oss tid, og være villige til å ta ansvar.
Jeg har laget meg mine egne mål for min jobb.
Jeg skal:
- være en voksenperson de kan stole på
- et medmenneske når de trenger det
- en verdiformidler og en rollemodell
- gi både rammer og klemmer
- forklare hvorfor vi har rammer
- gi ris og ros
- gå grundig gjennom mine verdier og holdninger, slik at jeg kan oppføre meg på en måte som ikke sår tvil om hva jeg står for.
På denne måten bidrar jeg til å oppfylle folkehøgskolens formål, og det er derfor jeg jobber i folkehøgskolen!